Norges Bank

1822

1822-1842 Paripolitikk

Napoleonskrigene hadde vært preget av god tilgang på sedler. Samtidig var det på grunn av handelsblokade og dårlige avlinger i jordbruket knapphet på en del varer. Inflasjonen hadde vært svært høy. Forsøk på å skape tillit til pengevesenet etter krigen hadde mislykkes.

Dette var bakgrunnen for etableringen av paripolitikken hvor en tok sikte på å gjenreise verdien av sedlene mot sølv. Det ble i 1822 vedtatt en plan for hvordan dette skulle skje. Målet ble imidlertid ikke nådd før i 1842. Denne perioden var derfor preget av et generelt fall i prisnivået.

Rundt denne trenden var det imidlertid store årlige variasjoner, hvor de største avvikene var en stor deflasjon i 1824 og høy inflasjon i 1827. Svingningene kunne ha ulike årsaker. Internasjonale konjunkturer, avlingene i jordbruket og resultatet av fiskeriene kunne ha betydning. I tillegg ble seddelbeholdningen endret i takt med Norges Banks beholdning av sølv. I perioder med vekst i sølvbeholdningen økte derfor seddelomløpet, noe som førte til høyere inflasjon.