Norges Bank

1812

1812-1822 Uorden i pengevesenet

Pengerikelighet og vareknapphet ledet til hyperinflasjon under Napoleonskrigene. I 1812 var prisstigningen over 150%.

I 1813 ble det i Danmark og Norge etablert en ny pengeenhet, riksbankdaleren. Omvekslingsforholdet og den fastsatte sølvverdien innebar i praksis at den gamle pengeenheten ble redusert til 10% av sin verdi. Men også disse sedlene falt raskt i verdi. Under Riksforsamlingen på Eidsvoll ble det en heftig diskusjon om det norske pengevesenet. Det ble vedtatt å gi en garanti for sølvverdien av riksbankdaleren svarende til verdien i august 1813, Eidsvollgarantien.

Verdien av riksbankdaleren falt fortsatt, noe som ledet til at Eidsvollgarantien ble forkastet av Stortinget i januar 1816. Senere samme år ble det innført en ny pengeenhet, speciedaleren i forbindelse med at Norges Bank ble opprettet. Sedlene skulle kunne løses inn mot sølv etter 1. januar 1819. Da det viste seg vanskelig å inndrive tilstrekkelig stort sølvfond, ble imidlertid sølvinnløsningen utsatt. Først fra 1823 ble det startet sølvinnveksling, men til lavere kurs enn forutsatt.

Disse forholdene ledet til stor ustabilitet i pengevesenet i årene fram til 1822.