Norges Bank

1956

1955-64 Kredittavtaler

Perioden var preget av avtaler om retningslinjer for kredittpolitikken. Avtalene var inngått gjennom Samarbeidsnemnda

Avtalene ble inngått gjennom Samarbeidsnemnda, som var opprettet i 1951, med medlemmer fra Norges Bank, Finansdepartementet, Bankinspeksjonen, forretningsbankene og sparebankene. Ved utgangen av 1955 ble det inngått en avtale om den første kvantitative begrensning av de private bankers utlån. Det var enighet om at konjunkturutviklingen tilsa at de private bankenes utlån i 1956 og 1957 ikke burde overstige nivået fra 1955. Denne avtalen ble forlenget til å omfatte 1958, men konjunkturnedgangen i 1957/58 førte til at det ble lempet på avtalen.

Oppgangskonjunkturen hadde allerede i 1955 ledet til en innstramming i den økonomiske politikken. Et ledd i dette var heving av Norges Banks diskonto fra 2,5 til 3,5%.

Etter konjunkturtilbakeslaget i 1958 var det også en internasjonal oppgang hvor den ledige produksjonskapasitet ble tatt i bruk. Den økte aktiviteten i økonomien ble derfor møtt uten tiltak for å begrense den samlede etterspørselen. I Norge var statsbudsjettene for 1959/60 langt mindre restriktive enn i årene før.

Dette la til rette for en økning i etterspørselen etter varer og tjenester i Norge. Ekspansjonen ble støttet av en betydelig økning i bankenes utlån, særlig da i første halvår av 1960.

Myndighetene ønsket å stramme inn bankenes utlån , og i 1960 ble det inngått en rammeavtale for årene 1960-64 som trakk opp hovedretningslinjer for penge- og kredittpolitikken.

I 1961 ble også den første avtalen i Samarbeidsnemnda om normering av renten på ulike former av utlån inngått. Dette skulle bidra til å sikre en lav og stabil utlånsrente, noe som var antatt å stimulere investeringsetterspørselen.