Norges Bank

1921

1921-29 Kraftig nedgang i bankutlånene

 Da en etterkrigsdepresjon tok til fra andre halvdel av 1920 falt bankutlånene etter rask vekst under første verdenskrig og den nærmest etterfølgende periode.

Allerede i 1920 måtte flere banker, industribedrifter og kommuner vende seg til Norges Bank da de hadde havnet i økonomisk uføre. Denne utviklingen skulle da også vise seg å akselerere utover 1920-tallet.

Om Norges Bank skulle støtte bankene, måtte kredittmarkedet være lett med lave renter og enkel tilgang på penger. Å styrke kronen slik at den nådde førkrigsverdi innebar det motsatte, et stramt pengemarked med høye renter og inndraging av kreditt. Sentralbanken valgte å støtte bankene, og paripolitikken ble utsatt så lenge en fare for bankkrise var overhengende.

Selv om det ble sprøytet inn penger i bankene, sank imidlertid utlånene. Dette hadde nok sin sammenheng både med bankenes dårlige stilling, de dystre økonomiske utsiktene, og forventningene om en stigende kronekurs og senket prisnivå som ville gjøre lån dyrere og innskudd mere verdt.

Ved utgangen av 1923 var hele 27 banker under offentlig administrasjon. Selv om Norges Banks utlån økte, sank utlånene fra privatbankene drastisk.

Året med den største tilbakegangen var 1926 som var preget av at prisene falt raskt under den pågående paripolitikken. De fallende prisene gjorde stillingen til de ulike grenene av næringslivet svært vanskelig. Industrien ble hardt rammet, skogbruk og fiske var også sterkt utsatt, og arbeidsledigheten ble svært høy.

I 1926 ble åtte aksjebanker og tre sparebanker satt under offentlig administrasjon. Det var dyp mistro til bankene, og mange tok ut innskuddene sine, noe som gjorde bankenes stilling enda verre. Utenlandske banker tok også ut pengene sine fra de norske privatbankene. Samtidig inndro Norges Bank siste rest av den ekstraordinære seddelutstedelsesretten, en utvikling som var påbegynt i 1920, som et ledd i paripolitikken.

Etter at gullet hadde blitt festet til pari kurs 1. mai 1928, var 1929 et betydelig roligere år for sentralbanken enn tidligere på 1920-tallet. Utlånene avtok også, men den fallende tendensen kunne se ut til å flate ut.


Bankutlånene var synkende helt frem til midten av 1930-tallet.