Norges Bank

1915

1915-20 Kraftig utlånsvekst

Under krigskonjunkturene ekspanderte banksektoren kraftig.

Det ble opprettet en rekke nye banker. Antallet privatbanker vokste fra 116 ved begynnelsen av 1914 til 193 ved utgangen av 1918, og disse bankenes utlån økte i samme periode fra 324 millioner kroner til 2437 millioner kroner.

De gamle bankene ekspanderte også. Drivkraften til denne utlånsveksten lå i inflasjonen, og den økende seddelmengden. Men den store økningen i forvaltningskapitalen var også et problem for bankene, da krigens usikkerhet vanskeliggjorde langsiktige investeringer.

Løsningen ble utlån til aksjespekulasjon, hvor aksjer med stigende verdi  ble stilt som sikkerhet for nye lån. Det var særlig skipsaksjene som var gjenstand for aksjespekulasjonen under krigen.

Norges Bank var delaktig i denne utlånsveksten. Sentralbankens egne utlån steg sterkt etter krigsutbruddet. Blant annet ble en protesterende sentralbank av regjeringen pålagt å stå for utlån til Storbritannias fiskeoppkjøp. For at Norge skulle kunne beholde nøytraliteten, medførte dette at Norges Bank også måtte stå for utlån til Tyskland. Dette bidro til økt seddelmengde.

I tillegg overskred Norges Bank gjentatte ganger seddelutstedelsesretten. Avgiften sentralbanken skulle betale ved overskridelsene, hadde i praksis blitt fjernet i august 1914, og to år senere ble mengden sedler banken kunne gi ut uten gulldekning hevet fra 45 til 70 millioner.