Norges Bank

1858

1858-1869 Mindre svingninger

Den internasjonale krisen i 1857 ble raskt overvunnet. Ny oppgang begynte i 1858, og kulminerte i 1864. Fra 1864 slo den økonomiske utvikling om i negativ retning, men i 1868/69 startet en ny oppgangsperiode som varte til 1873/74.

Svingningene var likevel mindre, norsk økonomi var mindre påvirket av konjunkturene ute. Også svingningene i Norges Banks seddelomløp og utlån var mindre. Den største nedturen kom i forbindelse med den opplandske krisen i 1864. Denne skyldtes konkurs i Odals verk, og berørte særlig Hedemarkens amt. Den kan stå som eksempel på en krise som oppstår når kreditten under en oppgangskonjunktur blir utvidet mer enn forsvarlig.

De private bankene fikk en viktigere rolle i samfunnet. Antallet forretningsbanker økte fra 4 til 8 i løpet av 1860-årene, mens antallet sparebanker økte fra 180 til 275. Norges Bank var ikke lenger den viktigste kilde for lån til næringslivet.  Statens Hypotekbank og sparebankene overtok Norges Banks rolle som den viktigste långiver av pantelån.

Diskontoen ble fortsatt fastsatt ved hver enkelt avdeling. Likevel ble i løpet av ti-året samsvaret mellom diskontoen ved hovedsetet og distriktsavdelingene større. Norges Bank i Kristiania var mest følbar for internasjonale forhold. Dette viste seg blant annet under den dansk-tyske krig hvor Kristiania-avdelingen var den første til å heve diskontoen, og også til å senke den igjen i 1866.