Norges Bank

1973

1973-1981 Internasjonalt tilbakeslag

Økte oljepriser høsten 1973 dannet avslutningen på en lang internasjonal vekstperiode. Ekspansiv finanspolitikk, basert blant annet på forventninger om høye oljeinntekter, bidro til at veksten ble holdt oppe i Norge.

Den internasjonale krisen var preget av tilbakeslag i produksjon kombinert med inflasjon. Det oppsto høy ledighet, betalingsproblemer og en internasjonal bank- og gjeldskrise.

Økte oljepriser ga en omfordeling av inntekt fra de vestlige land til OPEC som brukte pengene til sparing i stedet for kjøp av vestlige produkter.

Det var flere underliggende grunner til krisen. Blant annet hadde lønningene økt raskere enn produktiviteten, noe som skapte inflasjonspress. Det internasjonale valutakurssamarbeidet hadde gått i oppløsning, og dollaren hadde falt 25 % i perioden 1971-75. Dette skyldtes igjen svekket amerikansk utenriksøkonomi. Dessuten viste det seg å være liten omstillingsevne i næringslivet i en situasjon hvor markedet for standard industrivarer var i ferd med å bli mettet. Mange vestlige land valgte å legge om politikken i retning mot mer markedsøkonomi og mindre planøkonomi.

I ly av kommende oljeinntekter kunne Norge opprettholde veksttakten. Veksten ble mer basert på ekspansjon i skjermede næringer og i offentlig sektor.

Denne politikken førte til økte underskudd på statsbudsjettet og driftsbalansen overfor utlandet. I tillegg fikk vi høyere inflasjon. En del av politikken var økt næringsstøtte til jordbruket og bedrifter med lav lønnsomhet. Fra slutten av 1970-årene ble underskuddet på den tradisjonelle driftsbalansen motvirket av olje- og gasseksport.

Kilder:

Fritz Hodne og Ola Honningdal Grytten: Norsk økonomi i det 20. århundre. Fagbokforlaget, Bergen 2002

NOU 1988:21 Norsk økonomi i forandring