Norges Bank

1945

1945-1952 Gjenreising

De første årene etter krigen, særlig 1945-1947, ga en sterk vekst i BNP. Selve gjeninnhentingen av produksjon skjedde derfor raskt. Allerede i 1947 var BNP pr. innbygger på førkrigsnivå.

Gjenreisingen slo ut i høye investeringer, noe som medførte underskudd på statsregnskapene og driftsbalansen overfor utlandet. Dette gikk hardt ut over Norges valutabeholdninger, og gjorde det nødvendig for en tid å videreføre rasjonering av importerte varer. Omsetningen av biler ble ikke frigitt før i 1960. Statshandelen, som ble etablert før og under krigen, ble videre utbygd.

Det amerikanske hjelpeprogrammet, Marshallhjelpen, som ble startet i 1948, bidro stekt til å gjenreise produksjonsapparatet i Vest-Europa. Norge mottok i årene 1948-1952 et beløp svarende til 19% av nettoinvesteringene i perioden, mesteparten som gave. I tillegg til å styrke valutareservene ble også avsetningsmulighetene for norsk eksport bedret.

Den økonomiske politikken i perioden var preget av planøkonomi. Virkemidlene omfattet direkte pris- og mengdereuleringer for blant annet varer, tjenester, husleier, renter og dividender.Myndighetene praktiserte et system med lisensiering for import, eksport og investeringer og restriksjoner på etableringer. Tilsvarende løsninger ble valgt i en rekke andre land, men Norge var blant dem som gikk lengst i retning av planøkonomi.

Renten ble bestemt politisk og ble holdt lav. Dette bidro til å stimulere investeringene. Norske investeringer i perioden var høye, også i internasjonal sammenheng, men avkastningen var lavere enn i andre land.

Kilde:

Fritz Hodne og Ola Honningdal Grytten: Norsk økonomi i det 20. århundre. Fagbokforlaget, Bergen 2002