Norges Bank

1940

1940-1945 Krigsøkonomi

Krigsårene var en periode med svak BNP-utvikling. I 1940 falt BNP med 8,5%. Den tyske okkupasjonen brøt forbindelsene til de fleste av våre utenlandske markeder, særlig da Storbritannia og USA.

Norge ble i stor grad integrert  i en stor-tysk økonomi. Denne var orientert i retning av selvberging på det europeiske fastlandet. Tempo og kvalitet i den økonomiske virksomheten falt. Tyskerne bidro til å bygge ut infrastruktur, som kraftverk, industriforetak og flyplasser. Arbeidsledige fikk jobb, og ledigheten falt. Også russiske og serbiske krigsfanger ble brukt som arbeidskraft.

Allerede før krigen hadde regjeringen inngått tosidige handelsavtaler med en rekke land. Flere ble inngått under krigen. Betalingen skjedde til kurser oppnådd gjennom forhandlinger og basert på at det skulle være balanse overfor hver handelspartner.Disse avtalene ble et viktig ledd i oppbygging av kommandoøkonomien under krigen.

For å dekke de viktigste behovene måtte innenlandske ressurser utnyttes bedre. Jordbruk og fiske fikk større betydning. En flaskehals var imidlertid mangel på arbeidskraft. Mange fikk bedre lønn på tyske anlegg. Som deltakere i motstandskampen trakk andre trakk seg ut av arbeidsmarkedet for å reise til Sverige eller England eller slutte seg til Milorg. 

Manglende importmuligheter gjorde at det vokste fram lokale erstatninger for vanlige produkter. Knapphet fremkalte rasjonering, køer og svartebørs. Norske verkstedbedrifter startet å  produsere produkter som tidligere var blitt importert, men med lavere produktivitet.

London-regjeringen overtok bruksretten til den norske handelsflåten, som gikk i britisk, senere alliert tjeneste. Flåten tjente inn inntekter for den norske eksilregjeringen og og bidro sterkt til å forsyne de allierte. Tapene ble imidlertid store. Mellom 3000 og 4000 norske sjøfolk mistet livet.

I 1945 ble det lagt fram beregninger som anslo krigens  materielle kostnader til å svare til vel 2,5 års arbeid for nasjonen. Basert på at industrisysselsettingen kom opp på førkrigsnivå allerede i 1946, kan det imidlertid reises spørsmål om dette anslaget var for høyt.

Kilder:

Fritz Hodne og Ola Honningdal Grytten: Norsk økonomi i det 20.århundre. Fagbokforlaget, Bergen 2002.

Odd Aukrust og Petter Jakob Bjerve: Hva krigen kostet Norge. Dreyer, Oslo 1945.