Norges Bank

1888

1888-99 Moderat vekst

Etter en lengre nedgangsperiode fra 1873 økte veksttakten igjen fra slutten av 1880-årene. Veksten var særlig sterk mot slutten av 1890-årene, og i 1897 opplevde Norge en BNP-vekst på hele 5.3 %.

Den norske utviklingen fulgte i stor grad de internasjonale konjunkturene.

Den eksportledete oppgangen fra begynnelsen av 1870-årene ble fulgt av stagnasjon. For Norge, som var avhengig av et begrenset antall eksportsektorer, rammet et dårligere ressursgrunnlag for fisk og tømmer hardt. Samtidig havnet skipsfarten i en teknologisk bakevje, da man under trykket fra dårligere fraktrater satset på fortsatt bruk av seil.

Import og eksport utgjorde samlet mer enn 60 % av BNP, og begge falt i begynnelsen av 1890-årene. Importen falt mest. Handelen med Sverige ble fremmet ved at Sverige og Norge gjennom mellomriksloven i praksis var et frihandelsområde, uten interne avgifter, men der de enkelte landene hadde mulighet til selvstendig å sette eksterne avgifter.

Etter 1894 vokste både importen og eksporten, noe som reflekterte de internasjonale oppgangstidene. Svenskene mente imidlertid at Norge fungerte som et transittland for at utenlandske varer kunne unngå svenske importavgifter, noe som ikke minst ble symbolisert ved den såkalte ”skjortenålsindustrien” i Norge. Dette innebar at skjorter produsert i utlandet passerte som norske, etter kun å ha blitt påsatt en nål før reeksporten til Sverige. Svenskene sa opp mellomriksloven i 1897.

Etter hvert slo også virkninger av boligkrakket i Kristiania inn i bygg- og anleggsektoren.