Norges Bank

1831

1816-1842 Avhengighet av primærnæringene

Store deler av Norges befolkning levde av jordbruk og fiske. De årlige variasjonene i produksjonen her var viktige for BNP-veksten.

I tillegg utviklet skipsfart og trelast seg etter hvert til viktige næringer. Disse var følsomme for internasjonale konjunktursvingninger.

Det oppsto et tilbakeslag i England og USA etter Napoleonskrigene. Allerede i 1817 ble denne avløst av en økonomisk oppgang som varte til 1824. En ny krise inntrådte fra 1825 og varte til 1830 da utviklingen snudde. I 1833 hadde Norge en BNP-vekst på over 12 %.

Etter et tilbakeslag midt på 1830-tallet var utviklingen sterkere i årene rundt 1840. Dette året var BNP-veksten i Norge nær 10%.

Det ble både i datid og ettertid reist  kritikk mot paripolitikken, som siktet mot å gjenreise speciedalerens verdi mot sølv. Det har vært hevdet at politikken bidro til at industrien ikke utviklet seg så raskt som det kunne vært mulig, og også til stagnasjon i jordbruket. Den fremste kritikeren i samtiden var professor Anton Martin Schweigaard. De som forsvarer politikken har pekt på at både seddelomløp og Norges Banks utlån viste sterk økning i perioden fra 1822 til 1842.