Norges Bank

Kunnskapsbanken

Hvordan blir styringsrenten styrende?

Når komiteen for pengepolitikk og finansiell stabilitet bestemmer hva styringsrenten skal være, setter de rentene bankene skal få på sine innskudd og lån i Norges Bank. Dette er første skrittet på veien mot at styringsrenten påvirker andre renter i økonomien.

Som en del av betalingssystemet har bankene konto i Norges Bank. Bankenes innskudd i sentralbanken over natten omtales som sentralbankreserver, eller bare reserver.

Gjennom dagen overfører bankenes kunder (husholdninger og bedrifter) penger til hverandre. Dette gjør bankene opp seg imellom ved å justere sine konti i sentralbanken. Banker som mottar et kundeinnskudd, får økt innskudd i sentralbanken. Banker som mister et kundeinnskudd, får redusert innskudd i sentralbanken.

Som følge av overføringer mellom bankenes konti i sentralbanken gjennom dagen, kan noen banker mot slutten av dagen ha mye reserver på konto, mens andre kan ha lite reserver, eller negativ saldo. Her kommer ulike rentesatser inn i bildet.

Et kvotebasert system

I Norge har vi et kvotebasert system for bankenes innskudd og lån i sentralbanken, der bankene forholder seg til tre ulike renter:

  • Styringsrenten: Styringsrenten er renten bankene får på sine innskudd i Norges Bank over natten opp til et visst beløp – en kvote.
  • Reserverenten: Reserverenten er renten banker får på sine innskudd i Norges Bank over natten utover sin kvote. Reserverenten er normalt lavere enn styringsrenten (per i dag én prosentenhet lavere).
  • D-lånsrenten: D-lånsrenten (Døgnlånsrenten) er renten banker må betale hvis de mot slutten av dagen har negativ saldo på konto i Norges Bank og må låne ekstra reserver av Norges Bank over natten (mot sikkerhet). Banker må låne så mye reserver at saldoen blir null. D-lånsrenten ligger normalt over styringsrenten (per i dag én prosentenhet høyere).

Bankene omfordeler reserver seg imellom over natten

Bankene ønsker å få høyest mulig rente på sine innskudd. De ønsker å unngå å måtte plassere over natten til reserverenten og låne over natten til D-lånsrenten. Dette unngår bankene ved å låne reserver av hverandre mot slutten av dagen.

Banker med innskudd over kvoten låner ut til banker som har negativ saldo eller innskudd lavere enn kvoten. Banker med negativ saldo låner reserver av banker med positiv saldo.

Ved å omfordele reserver seg imellom, kan bankene holde innskudd i sentralbanken innenfor kvoten, slik at ingen banker trenger å måtte plassere over natten til reserverenten eller låne over natten til D-lånsrenten.

Omfordelingen av reserver mellom banker over natten omtales som overnattenmarkedet i interbankmarkedet, og renten som overnattenrenten. Overnattenrenten ligger vanligvis mellom reserverenten og døgnlånsrenten, altså rundt styringsrenten.

Andre renter i økonomien, som utlånsrenter til husholdninger og bedrifter, bestemmes av dagens styringsrente/overnattenrente og forventet styringsrente/overnattenrente fremover, i tillegg til risikopremier i markedene.

Norges Bank styrer størrelsen på bankenes samlede innskudd

Bankenes samlede innskudd i Norges Bank varierer fra dag til dag, først og fremst fordi det går betalinger til og fra staten. Når staten utbetaler penger til husholdninger og bedrifter, går det via banksystemet, slik at bankene får høyere innskudd i sentralbanken (mer sentralbankreserver). Når husholdninger og bedrifter betaler til staten, får bankene redusert innskudd i sentralbanken. 

Norges Bank sikter mot å holde bankenes totale innskudd (summen av reservene) på et bestemt nivå, som er lavere enn summen av bankenes kvoter. Dette gjøres ved markedsoperasjoner. Det viktigste er at Norges Bank tilfører bankene sentralbankreserver gjennom såkalte F-lån, og trekker ut reserver ved F-innskudd.

Mer om likviditetsstyringen i banksystemet

Sist endret 6. januar 2020 08:00
Sist endret 6. januar 2020 08:00