Da Norges Bank ble etablert i 1816, skulle den primært sørge for betalingsmidler som det var tiltro til. I 1818 startet man diskontering av veksler, og fra 1825 tilbød banken overføring av midler mellom byer der den hadde avdeling. Først i 1898 fikk Norge en avregnings- og oppgjørsordning som ligner dagens løsning. I 30-årene avregnet sentralbanker oppgjør ved utenrikshandel mot hverandre for å unngå restriktiv valutakontroll. I årene som kommer, vil arbeidet med et felles betalingsmarked i Europa få betydning også for det norske oppgjørssystemet.

Les artikkelen (pdf, 106 kB)