Norges Bank har i flere sammenhenger pekt på at dagens NIBOR-konstruksjon har klare svakheter. Begrunnelsen for dette synet er presentert i brev til Finanstilsynet 26. mai 2014, Norges Bank Memo 2/2014 («Svakheter ved NIBOR») og i Bernhardsen et al. (2012). 1 I Bernhardsen et al. pekes det blant annet på forskjellen i risikopremier som kommer til uttrykk i NIBOR sammenlignet med den svenske referanserenten STIBOR. Denne sammenligningen er spesielt relevant ettersom et flertall av bankene i NIBOR-panelet også kvoterer STIBOR. I notatet «NIBOR – intet mysterium» hevder Aamdal (2014) på sin side at svenske pengemarkedsrenter «...ikke gjenspeilet reell pris på usikret likviditet...».2 Han viser til at en pengemarkedsrente må ta innover seg den alternative avkastningen bankene kan oppnå ved å plassere i andre valutaer. Dette illustreres ved å omregne NIBOR og STIBOR til ekvivalente utlån i euro og sammenligne disse med EURIBOR-renten i perioden oktober 2011 til mars 2012. Vi viser i dette notatet at NIBOR gjenspeilet en risikopremie som var spesifikk for euro og EURIBORs panelbanker. Denne risikopremien lar seg etter vår mening vanskelig forsvare for norske kroner og norske banker