Eksport av gass utgjør en stadig større andel av norske petroleumsinntekter. De internasjonale spotprisene for gass har tradisjonelt fulgt oljeprisen med et tidsetterslep. Etter finanskrisen holdt de internasjonale gassprisene seg lave lenger enn oljeprisen. Gassprisen er fortsatt er lav i USA, mens gassprisene i Europa og Asia etter hvert har tatt seg opp igjen. I denne kommentaren ser vi nærmere på utviklingen i gassprisene de siste årene og undersøker statistisk om sammenhengen mellom gasspris og oljepris er endret. Resultatene tyder på at det ikke lenger er noen sammenheng mellom oljepris og gasspris i USA, men at spotprisene for gass i Europa følger oljeprisen om lag like tett som før finanskrisen.

Prisene på norsk gass har i stor grad vært knyttet til oljeprisen i langsiktige salgskontrakter. Bare en liten andel av gassen har blitt solgt til spotpriser. En del av de norske gasskontraktene ble reforhandlet i 2009-10 som følge av at eksportprisene da lå betydelig over de europeiske spotprisene for gass. Det førte til at eksportprisene i mindre grad enn tidligere ble indeksert til oljeprisen og i større grad ble knyttet til spotpriser for gass i Europa. Vi finner imidlertid ikke holdepunkter for at den norske gassprisen har blitt vesentlig mindre følsom overfor endringer i oljeprisen og vesentlig mer følsom overfor endringer i europeiske gasspriser de siste 2-3 årene.

Vi anslår at den norske gassprisen kan bli relativ høy fremover hvis oljeprisen og de europeiske gassprisene holder seg oppe slik som terminprisene nå antyder. Samtidig tyder terminprisene på at de europeiske gassprisene vil bli såpass høye de neste årene at den norske gassprisen ikke vil bli særlig påvirket dersom en større del av eksporten skulle blir solgt til spotpriser.