Norges Bank

Pressemelding

Penger og Kreditt nummer 3/2005

Norges Banks kvartalsskrift Penger og Kreditt nummer 3/2005 er nå tilgjengelig på våre web-sider og blir sendt ut i posten i løpet av kommende uke.

På et seminar i juni om erfaringer med sentralbankloven innledet tidligere sentralbanksjef Hermod Skånland med et innlegg som gjengis bearbeidet i Penger og Kreditt under tittelen «Tilbakeblikk på 20 år med ny sentralbanklov». Der påpeker han at sentralbankloven av 1985 hadde som sitt utgangspunkt en pengepolitikk preget av direkte reguleringer og politisk fastsettelse av renten. Overfor den krise som ble utløst av prisfallet på olje kort tid etter, var de tiltak loven anviste for å få endret pengepolitikken, lite anvendelige, siden de måtte forventes å ha markedsvirkninger som ville skjerpe krisen. Etter at Norges Bank senere ble overlatt å bruke renten i forsvaret av kronekursen, var det en betryggelse å vite at eventuelle politisk bestemte inngrep ville kreve kgl. resolusjon. Banken hadde slik sett fått den samme grad av selvstendighet som andre sentralbanker som var pålagt å føre fastkurspolitikk. Først med retningslinjene av 2001 ble bankens oppgave direkte knyttet til stabilitet i prisutviklingen. Men i motsetning til hva som er vanlig i andre sentralbanklover, er ikke målsettingen for bankens virksomhet nedfelt i selve loven.

IMF konkluderte sommeren 2005, etter en grundig gjennomgang av Norges finansielle system, med at systemet er solid og at det er under god styring. Sårbarheten er på kort sikt liten. Denne konklusjonen er blant annet basert på resultatene fra såkalte stresstester av det finansielle systemet. Disse ble utført i nært samarbeid mellom IMF, Norges Bank og Kredittilsynet. I artikkelen «IMFs stresstesting av norsk finansiell sektor» gir Jan Hagen og Emil Steffensen fra Kredittilsynet og Arild Lund og Kjell Bjørn Nordal fra Norges Bank en nærmere beskrivelse av disse testene. De drøfter også mer generelt hva stresstester er, og hva de kan brukes til.

Statens reservefond ble opprettet i 1904 som en urørlig kapital til bruk «i nødens stund, hvis en større nasjonal ulykke skulle ramme vårt folk.» I 1911 ble fondet, da på 40 millioner kroner, grunnlovfestet for å sikre at det ikke ble brukt i strid med forutsetningene. Likevel gikk det ikke bra med reservefondet. Dets midler skulle plasseres i «førsteklasses» utenlandske verdipapirer, men da første verdenskrig brøt ut, falt fondet sterkt i verdi. Formelt ble kapitalen opprettholdt, men det skjedde ved hjelp av urealistisk bokføring. Fondet ble avviklet i 1925. I «Statens reservefond 1904-1925. Et forsøk på å binde politisk handlefrihet?» forteller prosessor Aanund Hylland historien om Statens reservefond og om forsøket på å bruke Grunnloven til å sikre at fondet fungerte etter hensikten. Han stiller spørsmålet om hvorvidt og hvordan det politiske systemet kan og bør «binde seg selv». Hylland mener at forsøket på selvbinding i samband med Statens reservefond mislyktes, og måtte mislykkes, ettersom den politiske viljen til å forsvare fondet og dets formål ikke var til stede, og han er generelt skeptisk til å bruke konstitusjonelle regler for å styre økonomisk politikk. Han diskuterer også om og hvordan erfaringene fra Statens reservefond kan være relevante for Statens petroleumsfond.

Norges Bank har i løpet av de siste årene foretatt store endringer i sin virksomhet på kontantområdet. Trond Eklund, Ragnhild L. Solberg og Leif Veggum skriver i «Norges Banks rolle i kontantforsyningen» at endringene blant annet har bestått i å legge til rette for større klarhet i og justering av ansvarsdelingen mellom aktører i kontantforsyningen. Oppgavene er så fordelt i tråd med dette. Det overordnede hensynet for Norges Bank har vært å tilpasse sentralbankens politikk på kontantområdet slik at effektiviteten i betalingssystemet kunne økes. Den praktiske oppfølgingen innebar avvikling av Norges Banks forretningsmessige tjenester, endrede vilkår for bankenes innskudd og uttak av kontanter og endring av depotstrukturen med innføring av rentekompensasjon for kontanter i bankenes egne depoter. Sentralbanken har nå inntatt en klarere grossistrolle, og bankene står for en større grad av omfordelingen av kontanter seg imellom. Sentralbankoppgavene har Norges Bank dessuten i stor grad valgt å utføre ved å kjøpe tjenestene.

For en sentralbank er det viktig å kjenne markedets forventninger til fremtidige renter. Disse forventningene kan anslås ved hjelp av ulike kilder. Den mest vanlige er prisingen i rentemarkedet. Metoden er basert på forventningshypotesen, som sier at terminrenter - renter som begynner å løpe på fremtidige tidspunkter - inneholder informasjon om forventninger til fremtidige renter. Terminrentene kan imidlertid inneholde risikopremier, slik at det blir et avvik fra de faktiske renteforventningene. Forventninger og risikopremier kan ikke observeres direkte og må derfor estimeres. I «Risikopremier i det norske rentemarkedet» ser Gaute Myklebust nærmere på to ulike metoder for å anslå risikopremiene. Den første metoden viser at terminrentene historisk, i gjennomsnitt, har predikert høyere renter enn hva som faktisk er blitt utfallet. Det kan tyde på at terminrentene inneholder positive risikopremier. Den andre metoden viser at risikopremien varierer betydelig over tid. Ved å estimere en enkel modell finner han at denne variasjonen forklares godt av helningen på terminrentekurven og usikkerheten knyttet til fremtidige renter.

Etter å ha ligget på et nokså stabilt nivå siden midten av 1990-årene, økte antall konkurser markert i 2002 og 2003, men falt igjen i fjor og i første halvår i år. I «Hva påvirker konkursutviklingen?» analyserer Dag Henning Jacobsen og Thea Birkeland Kloster faktorer bak konkursutviklingen med utgangspunkt i en empirisk modell. De finner at utviklingen i fortjenestemarginer, konkurranseevne og realrente, samt konjunktursvingningene i norsk og internasjonal økonomi, har vært blant de viktigste drivkreftene siden 2002. Ifølge analysen bidro særlig en svekket konkurranseevne i 2002 til økningen i antall konkurser. I 2003 og 2004 ble konkurranseevnen igjen noe bedret, og det kan forklare en vesentlig del av fallet i antall konkurser den senere tid.

Kontakt:

Pressetelefon: 21 49 09 30
E-post: presse@norges-bank.no

Publisert 30. september 2005 09:00