Norges Bank

Pressemelding

Penger og Kreditt nummer 2/2005

Norges Banks kvartalsskrift Penger og Kreditt nummer 2/2005 er nå tilgjengelig på våre web-sider og blir sendt ut i posten kommende uke.

Vi har nå fire års erfaring i Norge med inflasjonsmål, mens flere andre land har praktisert inflasjonsstyring siden tidlig på 1990-tallet. Hva landene med inflasjonsstyring har oppnådd, var tema i et foredrag sentralbanksjef Svein Gjedrem holdt for Centre for Monetary Economics/BI 7. juni. Foredraget, med tittelen «Erfaringer med inflasjonsstyring i Norge og andre land», er gjengitt i dette nummeret av Penger og Kreditt. I foredraget framstiller sentralbanksjefen den historiske bakgrunnen for at mange land har valgt inflasjonsstyring, og beskriver forskjeller i den konkrete utformingen i ulike land. Sammenhengen mellom inflasjonsstyring og stabilitet i det finansielle systemet blir også gjennomgått.

Norges Banks regionale nettverk ble opprettet høsten 2002. Hovedformålet med nettverket er å skaffe til veie oppdatert informasjon om den økonomiske situasjonen i dag og om utsiktene fremover gjennom direkte kontakt med bedrifter fra hele landet. Regelmessige samtaler med lokale kontakter fra norsk økonomi og samfunnsliv gir Norges Bank informasjon tidligere og oftere enn tilgjengelig statistikk, og styrker kunnskapen om den faktiske tilstanden i økonomien. I artikkelen «Norges Banks regionale nettverk» redegjør Jan-Reinert Kallum, Maja Bjørnstad Sjåtil og Kjersti Haugland for hvordan nettverket er organisert og hvilken informasjon som samles inn. Videre sammenlikner de informasjon fra regionalt nettverk med offisiell statistikk. Nettverket ser ut til å gi gode og til dels tidlige signaler om utviklingen i sentrale økonomiske størrelser som produksjon, sysselsetting og investeringer.

Sterk vekst i boligpriser og kreditt til husholdninger har kjennetegnet mange land de siste årene. Det har vært uttrykt bekymring for at utviklingen ikke er opprettholdbar på sikt. I «Boligpriser, aksjekurser, investeringer og kreditt - hva sier de om bankkriser? En historisk analyse på norske data» undersøker Magdalena D. Riiser indikatorer som kan predikere bankkriser gjennom de siste halvannet hundre år i Norge. Hun finner at gapet mellom faktisk observasjon og trend for variablene realboligpriser, realaksjekurser, investeringer og kreditt kan brukes som signal om oppbygging av finansielle ubalanser. Resultatene tyder på at kombinasjoner av indikatorene kan øke treffsikkerheten. Indikatorverdiene som kan forbindes med en bankkrise, de såkalte kritiske verdier, ser ut til å være noe høyere i Norge enn i tilsvarende internasjonale studier.

I de nye kapitaldekningsreglene for banker fra Basel-komiteen (Basel II) innføres det lavere kapitalkrav for uventede tap på lån til små og mellomstore bedrifter (SMB) - en såkalt «SMB-rabatt». Kai Larsen og Kristin M. Bjerkeland finner i artikkelen «Er uventede utlånstap mindre for små enn for store bedrifter?» at de uventede tapene for norske banker har vært lavere for SMB-lån i om lag 2/3 av perioden som analyseres. I resten av perioden, blant annet i to av årene under bankkrisen, var de uventede tapene på SMB-lån høyere. Forfatterne tar ikke konkret stilling til SMB-rabatten i det nye regelverket, men resultatene kan likevel indikere at en slik rabatt ikke uten videre kan avvises.

Svært mange investorer holder en høyere andel verdipapirer utstedt i hjemlandet enn modeller for rasjonell økonomisk atferd skulle tilsi. De oppgir dermed tilsynelatende åpenbare gevinster som kan oppnås ved å spre investeringene mer. Dette fenomenet har lenge stått uforklart i finansteorien. Jon Bergundhaugen og Tom A. Fearnley benytter både markeds- og nasjonalregnskapsdata for å belyse fenomenet i noen land, i et bidrag med tittelen «Borte bra men hjemme best i verdipapirmarkedet. Problemstillinger rundt hjemmefavorisering». Analysen viser blant annet at hjemmefavoriseringen i aksjer er klart fallende, men fortsatt er vesentlig. For Norges del har Petroleumsfondet bidratt sterkt til reduksjonen i den norske hjemmefavoriseringen. Artikkelen inneholder også en gjennomgang av teorigrunnlaget og relevant litteratur.

I gjennomsnitt var statens lånerente 11 rentepunkter under sammenlignbar rente i pengemarkedet i perioden fra oktober 2000 og ut 2004. Bare i fire av sytti tilfeller var statens lånerente høyere enn tilsvarende rente i pengemarkedet. Det skriver Thomas Svane Jacobsen i «Analyse av auksjoner i statskasseveksler i perioden fra oktober 2000 til utgangen av 2004». Med utgangspunkt i auksjonene som ble gjennomført i perioden, kommenteres partielle analyser som belyser hvordan ulike faktorer har påvirket statens lånekostnader. Estimering av en enkel regresjonsmodell viser at emittert volum, spredning i budene og om det er en førstegangsemisjon eller ikke, påvirker auksjonsresultatene signifikant.

Kontakt:

Pressetelefon: 21 49 09 30
E-post: presse@norges-bank.no

Publisert 16. juni 2005 14:00