Norges Bank

Pressemelding

Penger og Kreditt nummer 3/2004

Norges Banks kvartalsskrift Penger og Kreditt nummer 3/2004 er nå tilgjengelig på våre web-sider og blir sendt ut i posten kommende uke.

I «Inflasjonsstyring - litt om teori og mest om praksis» gjennomgår sentralbanksjef Svein Gjedrem den historiske utviklingen i den økonomiske politikken generelt - og pengepolitikken spesielt - fram mot innføringen av inflasjonsmålet i mars 2001. Vi har hatt en utvikling fra direkte reguleringer og styringsoptimisme til et mer balansert syn på evnen til å finstyre realøkonomien. Sentralbanksjefen trekker fram tre forhold som har vesentlig betydning for den økonomiske politikken: For det første erkjennelsen av at økonomiske aktører ikke systematisk må feilvurdere hva myndighetene har tenkt å gjøre i fremtiden. Det andre er at det over tid ikke er mulig å redusere arbeidsledigheten ved å akseptere noe høyere inflasjon. Det tredje forholdet omhandler petroleumsinntektene, og de særskilte utfordringene disse inntektene stiller stabiliseringspolitikken overfor.

Erfaringer fra tidligere bankkriser viser at myndighetene må ha beredskap for å håndtere finansielle kriser. Fremveksten av store grensekryssende banker representerer nye utfordringer. I «Håndtering av finansielle kriser i grensekryssende banker» beskriver Henrik Borchgrevink og Thorvald Grung Moe utfordringene - blant annet kan interessekonflikter mellom ulike land hindre effektive kriseløsninger. Ansvarsfordelingen mellom myndighetene i hjemland og vertsland drøftes, herunder spørsmålet om omfang og innhold i hjemlandets ansvar for krisehåndteringen. Det arbeides med å avklare hvordan ansvar og roller når det gjelder tilsyn og krisehåndtering kan tilpasses de nye utfordringene, og noen av de lanserte forslagene til fremtidige løsninger skisseres. Det er også inngått avtaler om krisehåndtering mellom tilsynsmyndigheter og sentralbanker i ulike land. Først og fremst må imidlertid myndighetene søke å unngå kriser, styrke markedsdisiplinen, samt påse at bankene selv tar ansvar for å løse finansielle kriser.

Bankenes kredittrisiko overfor foretak er viktig ved vurderinger av stabiliteten i det finansielle systemet. Norges Bank benytter to ulike kredittrisikomodeller ved analyser av kredittrisikoen overfor foretakssektoren. I artikkelen «Hvor godt treffer kredittrisikomodeller for norske foretak» sammenligner Bjørne Dyre H. Syversten treffsikkerheten til en regnskapsbasert kredittrisikomodell (Norges Banks SEBRA-modell) og en markedsbasert kredittrisikomodell (Moody's KMV-modell for ikke-børsnoterte selskaper). Sammenligningen er basert på konkurser blant store norske ikke-børsnoterte foretak i perioden 1999-2003. Analysen viser at begge modellene er gode til å peke ut konkurskandidater, med en noe høyere treffandel for SEBRA-modellen.

Tradisjonelt har statspapirer vært anvendt som referanse for langsiktige renter, men i dag anvendes også markedet for renteswapper (rentebytteavtaler). Differansen mellom rentene i statspapir- og renteswapmarkedet, den såkalte swapspreaden, kan gi informasjon om hvilke egenskaper disse markedene har som referansemarked. I «Om langsiktige referanserenter i det norske obligasjonsmarkedet» fokuserer Ketil Johan Rakkestad og Jesper Bull Hein på faktorer som har betydning for variasjoner i denne rentedifferansen. En økonometrisk analyse viser at i perioden 1997-2003 varierte forskjellen med utviklingen i differansen mellom kortsiktige pengemarkeds- og statsrenter, kursutviklingen i aksjemarkedet og emisjoner av eurokroneobligasjoner. Resultatene gir støtte til bruk av swapmarkedet som referansemarked ved prising av private obligasjoner.

Kontakt:

Pressetelefon: 21 49 09 30
E-post: presse@norges-bank.no

Publisert 30. september 2004 14:00