Norges Bank

Pressemelding

Penger og Kreditt nummer 2/2004

Norges Banks kvartalsskrift Penger og Kreditt nummer 2/2004 er nå tilgjengelig på våre web-sider og blir sendt ut i posten kommende uke.

Med innføringen av et nytt mandat for pengepolitikken 29. mars 2001 fikk Norges Bank i oppgave å sikre lav og stabil inflasjon. Samtidig skal pengepolitikken bidra til å stabilisere utviklingen i produksjon og sysselsetning. Visesentralbanksjef Jarle Bergo skriver i «Fleksibel inflasjonsstyring» om hvordan Norges Bank i praksis utøver pengepolitikken for å kombinere disse hensynene. På sikt er det ikke noen konflikt mellom lav og stabil inflasjon og stabilitet i realøkonomien. Tvert imot vil prisstabilitet være en forutsetning for høy og stabil produksjon og sysselsetting over tid. I enkelte perioder kan det imidlertid inntreffe forstyrrelser som kan skape en konflikt på kort sikt. En må da foreta en avveining mellom hensynet til inflasjonsmålet og hensynet til realøkonomisk stabilitet.

Lav konsumprisvekst i Norge de siste årene kan for en stor del forklares av lave priser på importerte konsumvarer. Konsumprisen på importvarer påvirkes imidlertid både av valutakursen, det innenlandske påslaget som følge av lønn, marginer og avgifter, og av den utenlandske prisutviklingen på disse varene. Hvordan vi kan måle dette siste elementet, er tema for «Internasjonale prisimpulser til importerte konsumvarer» av Johan Øverseth Røstøen. Ingen statistikk gir et presist mål for prisimpulsene fra utlandet. Tradisjonelle indikatorer har basert seg på råvarepriser og på aggregerte indekser for våre handelspartneres konsumpriser, eksportpriser og produsentpriser i industrien. Disse indeksene fanger blant annet ikke opp vridning i importen fra høykost- til lavkostland, og de inneholder priselementer fra varer som ikke eksporteres eller ikke er konsumvarer. Norges Bank har beregnet en alternativ indikator som i stedet er bygd opp av delindekser for syv importvaregrupper. Delindeksene baseres på prisindikatorer som bedre gjenspeiler prisutviklingen for den aktuelle varegruppen i hvert enkelt produsentland og tar hensyn til importandelene fra de ulike land.

Husholdningenes gjeld har økt med 10-11 prosent per år siden 2000. I «Hva påvirker gjeldsveksten i husholdningene» analyserer Dag Henning Jacobsen og Bjørn E. Naug faktorer bak den sterke gjeldsveksten med utgangspunkt i en empirisk modell. De finner at gjeldsøkningen de siste årene har sammenheng med utviklingen i boligmarkedet og med rentenedgangen siden desember 2002. Sterk boligprisvekst fra 1998 til 2001 bidro til at gjeldsveksten holdt seg oppe også da boligprisene falt i siste del av 2002 og inn i 2003. Det avspeiler at det bare er en liten del av boligmassen som omsettes hvert år. Selv om boligprisene flater ut etter å ha økt, vil det i lang tid være boliger som selges til en høyere pris enn sist de ble omsatt. En økning i boligprisene vil derfor bidra til gjeldsvekst i en lang periode. Husholdningene kan øke gjelden ytterligere ved å ta opp lån til forbruk og investeringer med sikkerhet i de økte boligverdiene. Denne typen opplåning har trolig også økt de siste årene.

Som vedlegg til dette nummeret av Penger og Kreditt følger Norges Banks skriftserie nr. 33: «The Norwegian Banking Crisis», som ble offentliggjort ved et presseseminar 22. juni. Heftet er også tilgjengelig på bankens web-sider.

Kontakt:

Pressetelefon: 21 49 09 30
E-post: presse@norges-bank.no

Publisert 2. juli 2004 10:00