Norges Bank

Pressemelding

Penger og Kreditt nummer 1/2004

Norges Banks kvartalsskrift Penger og Kreditt nummer 1/2004 er nå tilgjengelig på bankens web-sider (www.norges-bank.no) og blir sendt ut i posten kommende uke.

Kvartalsskriftet gjengir sentralbanksjef Svein Gjedrems tale ved Norges Banks årsmøte 19. februar, med tittelen «Økonomiske perspektiver». I talen drøfter sentralbanksjefen situasjonen i internasjonal og norsk økonomi. Det er blant annet lagt vekt på virkninger på norsk økonomi av globaliseringen. I tillegg diskuteres utviklingen i kronekursen, gjennomføringen av pengepolitikken og finansiell stabilitet.

Norges Bank legger vekt på at anslagene i inflasjonsrapportene skal være etterprøvbare, og at det skal være åpenhet om hvordan vi kommer fram til anslagene. I «Etterprøving av Norges Banks anslag for 2003» analyserer Kristine Høegh-Omdal anslagene gitt i 2001 for konsumprisveksten (KPI-JAE) i 2003. Konsumprisveksten i 2003 ble betydelig lavere enn Norges Bank og andre prognosemakere tidligere anslo. Avviket mellom faktisk og anslått prisvekst kan i hovedsak forklares av kronestyrkingen i 2002, prisfall på importerte konsumvarer målt i utenlandsk valuta og sterk konkurranse i flere næringer i Norge.

Fleksibel inflasjonsstyring innebærer at sentralbanken på kort sikt foretar en avveining mellom prisstabilitet og realøkonomisk stabilitet. I «Avveininger i pengepolitikken» gir Ingvild Svendsen, Øistein Røisland og Kjetil Olsen en kortfattet presisering av dette i lys av økonomisk teori. Ved noen typer forstyrrelser, for eksempel etterspørselssjokk, vil det være liten eller ingen konflikt mellom de to hensynene. Andre typer forstyrrelser, for eksempel kostnadssjokk, kan skape en konflikt mellom prisstabilitet og realøkonomisk stabilitet på kort sikt. Sentralbanken må da foreta en avveining. Horisonten for oppnåelse av inflasjonsmålet sier implisitt noe om hvor stor vekt sentralbanken legger på realøkonomisk stabilitet. Mye vekt på stabilitet i realøkonomien tilsier en relativt lang horisont. En toårshorisont for oppnåelse av inflasjonsmålet gir etter Norges Banks syn normalt en hensiktsmessig avveining mellom hensynet til prisstabilitet og hensynet til stabilitet i realøkonomien.

Latin-Amerika ble hardt rammet under gjeldskrisen på 1980-tallet. Etter en merkbar økonomisk bedring på begynnelsen av 1990-tallet - blant annet som følge av makroøkonomisk stabilisering og strukturelle reformer - ble regionen igjen utsatt for omfattende finansielle kriser. I «Økonomiske utfordringer i Latin-Amerika» skriver Pål Winje om regionens problemer. Rådene fra Det internasjonale valutafondet (IMF) og et sett av politikkanbefalinger som ofte betegnes «the Washington Consensus», har stått sentralt i debatten om de økonomiske utfordringene i Latin-Amerika. Utviklingen de siste årene har gitt grunnlag for ny innsikt i håndteringen av disse utfordringene. Ved inngangen til 2004 ser situasjonen igjen lysere ut, selv om flere land fortsatt har betydelige politiske og økonomiske problemer. For å øke den makroøkonomiske stabiliteten, er det viktig at landene nå styrker statsfinansene. De bør også bli mer handelsmessig integrert med omverdenen. Det vil øke gjeldsbetjeningsevnen, redusere sårbarheten mot kapitalbevegelser og styrke vekstevnen i landene gjennom økt teknologioverføring og skjerpet konkurranse. Endelig bør fattigdomsproblemene prioriteres for å bevare sosial og politisk stabilitet.

Internasjonalt omsettes det valuta for enorme beløp hver dag. Oppgjør av valutahandler har tradisjonelt vært forbundet med risiko for at motparten ikke skulle innfri sine forpliktelser. Økende valutahandel og stadig større eksponeringer i valutaoppgjøret førte til økt fokus på valutaoppgjørsrisikoen gjennom 1980- og 90-tallet. Flere BIS-rapporter understreket behovet for tiltak for å redusere denne risikoen. Den internasjonale banknæringens svar på dette har vært å etablere valutaoppgjørssystemet Continuous Linked Settlement (CLS), som fjerner kredittrisikoen ved valutahandler som blir gjort opp innenfor systemet. På bakgrunn av Norges Banks overordnede ansvar for å fremme finansiell stabilitet og effektive betalingssystemer innenlands og overfor utlandet, har Norges Bank i samarbeid med den norske banknæringen tilrettelagt for at også norske kroner nå kan gjøres opp i CLS. I «Continuous Linked Settlement - valuta for pengene» beskriver Ingrid Andresen og Bjørn Bakke bakgrunnen for etableringen av CLS, hvordan systemet fungerer og hvilke erfaringer som så langt er gjort. Det er lagt særskilt vekt på å vurdere hvilken betydning CLS har for finansiell stabilitet gjennom systemets innvirkning på kredittrisikoen og likviditetsrisikoen knyttet til oppgjør av valutahandel. Avslutningsvis redegjøres det for mulige effekter av CLS og utviklingstrekk fremover.

Kontakt:

Pressetelefon: 21 49 09 30
E-post: presse@norges-bank.no

Publisert 19. mars 2004 15:00