Norges Bank

Pressemelding

Penger og Kreditt nummer 4/2002

Norges Banks kvartalsskrift Penger og Kreditt nummer 4/2002 er nå tilgjengelig på bankens web-sider og blir sendt ut i posten de nærmeste dagene.

Nasjonalregnskapet viser at det har vært en sterk produktivitetsøkning i finansiell sektor på 1990-tallet. Olaf Gresvik og Grete Øwre har undersøkt bankenes kostnader ved å produsere betalingstjenester. Resultatene som presenteres i "Bankenes kostnader og inntekter i betalingsformidlingen i 2001" viser at endringer i betalingsformidlingen har vært en viktig kilde til produktivitetsøkningen. Et større antall betalingstransaksjoner produseres til lavere kostnader enn tidligere, og direkte prising gjør at kundene velger betalingstjenester som er rimelige å produsere.

Valutafondet (IMF) har foreslått en gjeldsordning for land med betalingsproblemer. Det bygger i noen grad på tilsvarende ordninger for bedrifter på det nasjonale plan. Pål Winje redegjør for forslaget og debatten rundt det i artikkelen "Gjeldsordning for land". Selv om forslaget har møtt motstand fra internasjonale investorer og viktige låntakerland, er det en økende erkjennelse av at noe må gjøres. Ordningen vil medføre at debitorlandene og de internasjonale investorene i større grad må bære ansvaret for å løse gjeldsproblemene når de oppstår. Norge, som en del av nordisk-baltisk krets i Valutafondet, støtter forslaget.

En bank som priser sine utlån for lavt i forhold til risikoen, vil svekke sin soliditet, og bankenes prising av risiko har derfor betydning for stabiliteten i det finansielle systemet. Prisingen har også betydning for allokeringen av kapital i økonomien. Eivind Bernhardsen og Kai Larsen ser i "Bankenes prising av risiko ved utlån til foretakssektoren" på sammenhengen mellom et anslag for bedriftenes lånerente og et konkursrisikomål for hver bedrift. Resultatene indikerer at graden av risikoprising har økt noe over perioden 1989-2001.

Kjennskap til norske bankers usikrede eksponeringer er av betydning når en vurderer risikoen for en systemkrise som følge av at en viktig motpart ikke innfrir sine forpliktelser. Dette er tema for Karsten Gerdrup og Bjørn Bakke i "Bankenes motpartsrisiko - resultater fra en kartlegging gjennomført av Norges Bank og Kredittilsynet". Funnene indikerer at det i de fleste tilfeller ikke vil føre til alvorlige problemer i fall en av de største motpartene ikke kan gjøre opp for seg. Størst eksponering finner vi i valutaoppgjøret, men risikoen knyttet til store eksponeringer der vil trolig avta sterkt når kronen blir inkludert i det internasjonale valutaoppgjørssystemet CLS i 2003.

Norsk Kontantservice AS ble etablert i 2001, og har i tillegg til seddelforsyning og andre tjenester for bankene også fått i oppdrag å destruere utslitte sedler for Norges Bank. Vi er ikke kjent med at andre sentralbanker har satt ut denne oppgaven i samme grad. Leif Veggum og Peder Natvig presenterer i "Seddeldestruksjon utenfor sentralbanken" de vurderinger som ble gjort omkring sikkerheten, systemet som er etablert, og erfaringer så langt.

Kontakt:

Pressetelefon: 21 49 09 30
E-post: presse@norges-bank.no

Publisert 13. desember 2002 11:07