Norges Bank

Pressemelding

Penger og Kreditt nummer 2/2002

Norges Banks kvartalsskrift Penger og Kreditt nummer 2/2002 er nå tilgjengelig på bankens web-sider og blir sendt ut i posten i uke 26.

I artikkelen "Åpenhet og forutsigbarhet i pengepolitikken" av Tom Bernhardsen og Arne Kloster drøftes forutsigbarheten i Norges Banks rentesetting siden 1999. Utslagene i markedsrentene etter rentemøtene tyder på at rentebeslutningene i Norge har overrasket markedsaktørene noe mer enn i andre land, særlig i 2001. Det kan ha sammenheng med at konjunktursituasjonen i Norge har vært nokså forskjellig fra den internasjonale. I tillegg er inflasjonsmålet i Norge forholdsvis nytt. Over tid er det imidlertid den faktiske utviklingen i inflasjonen som betyr mest for tilliten til pengepolitikken. Langsiktige indikatorer tyder på at inflasjonsforventningene i Norge er nær inflasjonsmålet.

I "Et indre marked for pensjonskasser?" tar Gunnvald Grønvik utgangspunkt i at det i EU er en utbredt oppfatning at en større del av pensjonsforpliktelsene bør være basert på oppsparing i fond. Blant annet derfor vil det trolig bli betydelig vekst i fond forvaltet for pensjonsformål. Vilkårene dette skjer under, vil ha økende betydning for integrasjonen av finansmarkedene og for hvor stor kapitalens produktivitet blir. Kommisjonen har kommet med to utspill for å utvikle det indre markedet for private pensjoner: Høsten 2000 ble det foreslått et direktiv som vil etablere et felles indre EØS-marked for kollektive pensjoner, slik det allerede er for individuelle pensjoner; og våren 2001 la Kommisjonen fram en strategi for arbeidet med å fjerne skattehindre i konkurransen om pensjonsprodukter. Artikkelen gjør greie for størrelse på og vekstutsikter for pensjonskassesektoren. Hovedvekten er lagt på Kommisjonens to utspill og den etterfølgende utviklingen fram til juni 2002, da det ble politisk enighet i Rådet i EU om direktivet om tjenestepensjonskasser. Direktivet vil trolig bli endelig vedtatt omkring kommende årsskifte

Makroøkonomiske endringer har vært en viktig årsak til finansinstitusjoners tap på utlån til husholdninger og foretak. Espen Frøyland og Kai Larsen gir i "Hvor sårbare er finansinstitusjoner for makroøkonomiske endringer? En analyse basert på stresstester" eksempler på hvordan et nytt analyseapparat kan brukes til å kvantifisere effektene av makroøkonomiske endringer på finansinstitusjonenes utlånstap. Analysen tar for seg to stresstestscenarioer: ett med fall i eiendomspriser og ett med økt lønnsvekst og rentenivå. Resultatene indikerer økte tap på utlån til foretak og husholdninger som følge av slike endringer. Tapene er relativt moderate og langt lavere enn under bankkrisen på begynnelsen av 1990-tallet. Det skyldes blant annet at de fleste foretak og husholdninger i dag er robuste og i stand til å tåle en svekkelse i lønnsomhet/disponibel inntekt. Videre var den makroøkonomiske utviklingen under bankkrisen langt mer negativ enn den som er lagt til grunn i de to scenarioene i denne analysen.

Euroen ble offisielt introdusert 1. januar 1999. Ett av målene ved innføring av euroen var å skape et større og mer effektivt kapitalmarked i Europa. Det ville gi billigere kapital for låntakerne og høyere avkastning for sparerne. I "Euroens innvirkning på de europeiske kapitalmarkedene" skriver Sindre Weme at virkningene på kapitalmarkedene i stor grad har vært som forventet. Euroen fjernet valutakursrisikoen mellom eurolandene, og gjorde dermed de tidligere nasjonale markedene langt mer tilgjengelige for både investorer og låntakere. Euroen har også økt presset for harmonisering av regler og markedspraksis i eurolandene.

 

Kontakt:

Pressetelefon: 21 49 09 30
E-post: presse@norges-bank.no

Publisert 21. juni 2002 12:00