Norges Bank

Pressemelding

Nytt nummer av Penger og Kreditt

Norges Banks kvartalsskrift Penger og Kreditt nummer 1/2001 er nå tilgjengelig på bankes web-sider, og blir sendt i posten i uke 14.

Sentralbanksjefens årstale ved bankens årsmøte 15. februar innleder dette nummeret. Ellers har tidsskriftet artikler om følgende temaer:

«Internasjonale finanskriser – kan og bør det finnes en internasjonal ”lender of last resort”?» er spørsmålet Knut Sandal og Anders Svor reiser. På nasjonalt plan kan sentralbanken tilby nødkreditt til banker i likviditetsproblemer. Flere forhold gjør det vanskelig å kopiere denne rollen globalt. Forfatterne mener at både ut fra sitt mandat og sin medlemskrets er det naturlig at IMF innehar rollen som krisehåndterer. Dette innebærer at institusjonen må innta en ledende rolle som koordinator for kriseløsninger hvor privat sektor bidrar i betydelig grad.

Internasjonale erfaringer tyder på at den betydningen endring i formuespriser har for konjunkturutviklingen, er sammensatt. Det er også vanskelig å skille årsak fra virkning. Nina Langbraaten og Heidi Lohrmann drøfter i «Formuespriser og konjunkturer – internasjonale erfaringer» hvordan utviklingen i formuespriser påvirker den økonomiske aktiviteten gjennom flere kanaler: konsum, investeringer og lånemuligheter. Effektene varierer sterkt mellom land, og forfatterne ser nærmere på utviklingen i USA, Japan og Kontinental-Europa.

Mye tyder på at informasjons- og kommunikasjonsteknologi (IKT) har bidratt til økt produktivitetsvekst i amerikansk økonomi, mens euroområdet som helhet foreløpig ikke har sett tilsvarende effekter. Espen Frøyland og Kåre Hagelund påpeker i «Ny økonomi i euroområdet og USA» at høyere produktivitetsvekst øker produksjonspotensialet, noe som isolert sett vil kunne dempe prisveksten, samtidig som det også innebærer økte inntektsmuligheter og økt etterspørsel. Ved hjelp av enkle modellsimuleringer viser de at dersom sentralbanken eller de øvrige aktørene i økonomien har feilaktige forventninger om produktivitetsveksten, kan det medføre betydelige økonomiske kostnader.

Deregulering av kapitalmarkedene, rask utvikling av data- og informasjonsteknologi og innføring av euro har ført til økt integrasjon av verdipapirmarkedene i Europa. Dette er tema for Sindre Weme og Kristine Andenæs Axelsen i «Det europeiske verdipapirmarkedets infrastruktur i støpeskjeen». En sentralisering av børser og oppgjørssentraler vil kunne realisere stordriftsfordeler og billigere grensekryssende handler. Det er ventet fortsatt konsolidering i nasjonal infrastruktur, og dette er nødvendig for å høste de fulle fordelene av et integrert europeisk kapitalmarked.

I artikkelen «Norges Banks system for å styre renten» gjør Lars-Christian Kran og Grete Øwre rede for hvordan Norges Bank foretar den praktiske implementeringen av pengepolitikken i pengemarkedet gjennom likviditetspolitikken. Det blir presisert at likviditetspolitikken skal være konsistent med de rentesignaler som Norges Bank gir i pengepolitikken, og bidra til at endringer i signalrentene får bredt gjennomslag i de korte pengemarkedsrentene. Likviditetspolitikken skal også legge til rette for en effektiv gjennomføring av bankenes betalingsoppgjør i sentralbanken.

Anslagene for den økonomiske utviklingen som publiseres i inflasjonsrapporten er et viktig grunnlag for Norges Bank i utøvelsen av pengepolitikken. Den makroøkonomiske modellen RIMINI er et hjelpemiddel i utarbeidingen av anslagene. «Hvilken rolle spiller vurderinger og skjønn i bruken av den makroøkonomiske modellen RIMINI?» er tema for Kjetil Olsen og Fredrik Wulfsberg. Artikkelen gir innsikt i sentrale deler av modellens beskrivelse av inflasjonsmekanismen og hvordan modellen brukes til å lage anslag for økonomien. Den illustrerer også hvordan modellen kan brukes til å studere virkninger av en renteendring.

Kontakt:

Pressetelefon: 21 49 09 30
E-post: presse@norges-bank.no

Publisert 30. mars 2001 15:56