Norges Bank

Pressemelding

Nytt nummer av Penger og Kreditt: Prognoser, oppgjørsrisiko, kontantbruk og historiske renter

I Penger og Kreditt nr. 4/2000 evalueres Norges Banks egne prognoser for 1999 og sammenholdes med prognoser fra andre institusjoner. I en annen artikkel vurderes risikoen for bankene i betalingsoppgjørssystemet, med påvisning av betydelig risikoreduksjon siden 1997. Man tar for seg paradokset at kontantbeholdningen ikke synker på tross av økningen i andre former for betalingsmidler. Utviklingen i det norske rentenivået fra 1820 til 1999 presenteres i en egen artikkel med utgangspunkt i ulike tallserier som er brakt til veie.

For å ha et best mulig beslutningsgrunnlag i pengepolitikken er det blant annet nødvendig for sentralbanken å evaluere i etterhånd sine anslag for den økonomiske utviklingen. Avdekking av feil vil gi grunnlag for forbedringer i analysen. I artikkelen «Etterprøving av Norges Banks anslag for 1999» tar Anne Sofie Jore for seg bankens anslag for 1999. Gjennomgangen viser at det er vanskelig å treffe tidspunktet for et konjunkturomslag. Begivenhetene gjennom 1998 fremskyndet omslaget som banken i Inflasjonsrapport 1997/4 ventet ville komme i 2000. Anslagene som ble gitt i Inflasjons-rapport 1998/4, traff den faktiske utviklingen bedre. Sammenliknet med Statistisk sentralbyrå og Finansdepartementet var Norges Banks anslag på lønnsveksten minst like god, mens det ikke er systematiske forskjeller i treffsikkerheten for prisstigningen. Gjennomgangen viser også at renteendringer nå trolig virker raskere og sterkere på privat konsum enn det historiske erfaringer tilsier. Norges Bank legger vekt på åpenhet og innsyn i prognosearbeidet og har tidligere lagt fram evalueringer av anslag for årene 1996, 1997 og 1998.

I de senere år har det internasjonalt vært et sterkt fokus på risikoen i betalingssystemet, og de fleste land har satt i verk tiltak for å redusere den. I «Risikoforholdene i det norske oppgjørssystemet 1995-2000» gjør Asbjørn Enge og Bjørn Bakke rede for hovedtrekkene i Norges Banks og den norske banknæringens arbeid med å redusere risikoen i betalingssystemet i Norge. Gjennom rollen som formidler av betalinger kan bankene få betydelige forpliktelser og fordringer overfor hverandre. Dermed blir de eksponert både for kredittrisiko (en annen bank kan bli satt under administrasjon før oppgjør er foretatt) og likviditetsrisiko (et oppgjør kan ikke foretas til planlagt tid, og likviditetsoverføringen blir dermed forsinket). En milepæl i arbeidet med å redusere risikoen var etableringen av Norges Banks oppgjørssystem (NBO) i 1997. En sammenligning av risikoen i dag med risikoen før NBO ble etablert, viser at den er betydelig redusert, men det framgår også at det er rom for ytterligere reduksjon.

Andre betalingsmidler enn sedler og mynt har økt betydelig på 1990-tallet. I «Kontantenes plass i det norske betalingssystemet» beskriver Aris Kaloudis og Ola Storberg utviklingen ved å se på flere indikatorer for bruken av kontanter og konkurrerende betalingsmidler. På tross av økningen for andre betalingsmidler viser tall for publikums bruk av kontanter de siste årene knapt noen endring. Publikums mynt- og seddelbeholdning, justert for inflasjonsutviklingen, har til og med økt på 1990-tallet. Artikkelen drøfter dette paradokset og konkluderer med at kontanter ikke bare brukes til ordinære transaksjonsformål: det kan være en betydelig, og muligens økende bruk av kontanter til formuesoppbevaring og i den «svarte økonomien».

Norges Bank har i de senere år lagt ned en del arbeid i å fremskaffe bedre historisk statistikk knyttet til monetære forhold. Jon Petter Holter skriver denne gangen om «Historisk rentestatistikk 1820-1999». Med utgangspunkt i en del ulike renteserier som dekker større eller mindre deler av perioden, presenteres årlige gjennomsnittstall som indikerer et «generelt rentenivå» og viser hvordan det har forløpt gjennom de siste 180 år. Hovedbildet er en flat utvikling med unntak av tiden etter første verdenskrig og årene før og etter 1990. Det presenteres også en realrenteserie, beregnet ved hjelp av konsumpristall som dekker perioden fra 1835. De største svingningene her fant sted i forkant av og under de første årene av paripolitikkperioden på 1920-tallet.

Penger og Kreditt er i disse dager under utsending. Artiklene er også tilgjengelige på bankens internettsider: Penger og Kreditt 4/2000

Kontakt:

Pressetelefon: 21 49 09 30
E-post: presse@norges-bank.no

Publisert 29. januar 2001 10:40