Vi viser til Finansdepartementets brev av 26. april 2019 med høringsnotat utarbeidet av Finanstilsynet datert 12. desember 2018.

Høsten 2018 ba Finansdepartementet om merknader til et forslag til endring i finansforetaksforskriften som omhandlet konsesjonsplikt for långivere ved utlån gjennom plattformer for lånebasert folkefinansiering. I brev av 14. desember 2018 støttet Norges Bank blant annet forslaget om at långivere som yter lån til næringsvirksomhet gjennom slike plattformer unntas fra konsesjonsplikt for finansieringsvirksomhet dersom lånene ikke overstiger en årlig beløpsgrense.

I april i år vedtok Finansdepartementet en endring i finansforetaksforskriften som gir unntak for konsesjonsplikt for långivere ved utlån gjennom plattformer for lånebasert folkefinansiering når enkelte vilkår er oppfylt, herunder at samlede utlån per år ikke overstiger 1 million kroner. Unntaket fra konsesjonsplikten gjelder både for lån til næringsvirksomhet og for lån til forbrukere.

I høringsbrevet presiseres det at det ikke bes om merknader til den delen av forslaget fra Finanstilsynet som gjelder forbud mot formidling av lån til forbrukere. Våre merknader gjelder derfor høringsnotatets forslag til regler om lån til næringsvirksomhet. I høringsbrevet opplyses det om at Finansdepartementet tar sikte på å nedsette en arbeidsgruppe for å vurdere regelverket for formidling til forbrukere. Norges Bank støtter forslaget om å nedsette en slik arbeidsgruppe.

Lånebasert folkefinansiering kan være en alternativ finansieringskilde i form av lån til små låntagere som ofte ikke er store nok til å oppnå formålstjenlig finansiering fra andre kilder, som for eksempel banker. Det kan også gi personer og mindre foretak en ny mulighet for direkte investering og sparing.

Høringsnotatet omtaler det pågående arbeidet med å utvikle regulering av folkefinansiering i EU og enkelte land, som Sverige og Storbritannia. Reglene varierer mellom land. Et særskilt regelverk for lånebasert folkefinansiering er etablert i Finland.

Finansdepartementets vedtak om långivers unntak fra konsesjonsplikt for finansieringsvirksomhet nevnt over (finansforetaksforskriften § 2-18) presiserer at plattformen drives av et låneformidlingsforetak eller finansforetak. I høringsnotatet foreslås det presiserte regler for låneformidlingsforetak som formidler lån gjennom en plattform. Utkastet til forskrift om låneformidlingsvirksomhet består av 3 deler. Del 1 omfatter forskriftens virkeområde, del 2 omhandler vurdering av lånets hensiktsmessighet og informasjon til kunden (kundevern) og del 3 omhandler krav til organisering, egnethet, styring og kontroll.

Norges Bank støtter de foreslåtte reglene for låneformidlingsplattformer som drives av låneformidlingsforetak. Vi vil imidlertid peke på at det kan være hensiktsmessig at det utvikles et eget regelverk for låneformidlingsplattformer slik det er gjort i Finland, og slik flere andre land arbeider med, fremfor en presisering av regelverket for låneformidlingsforetak.

Det er flere av de foreslåtte reglene som kan tenkes utformet på en mer hensiktsmessig måte for låneformidlingsplattformer som ikke drives av låneformidlingsforetak:

• I utkast til forskrift § 3 (1) foreslås det at formidlingsplattformen bare kan formidle lån der det blir inngått separate avtaler mellom långiver og låntaker. Regelen innebærer at det for et enkelt lån til en enkelt låntaker må opprettes en egen låneavtale for hver långiver. Denne regelen innebærer også at en långiver ikke kan investere i flere, eller en «pool» av lån. Etter Norges Banks oppfatning kan investering i en gruppe lån medvirke til spredning av risiko. Imidlertid stiller dette høyere krav til plattformenes prising av risiko og verdivurdering, hvilket tilsier nærmere regler om dette.
• Av utkastet § 3 (2) fremgår det at formidlingsplattformen ikke kan bistå ved overdragelse av en långivers fordring på en låntager. Etter vår oppfatning kan det i enkelte tilfeller være formålstjenlig om plattformforetaket kan bistå långiver i tilfeller med mislighold fremfor eksempelvis automatiske salg av fordringen til inkassoforetak ved mislighold.
• I utkast til forskrift § 11 foreslås det forbud mot bruk av agenter, det vil si at ingen andre foretak eller personer kan formidle kunder til formidlingsplattformen. Denne regelen bidrar til plattformforetakets uavhengighet både overfor låntager og långiver. Dersom plattformforetaket i større grad ivaretar långivers interesser (omtalt i forrige punkt), vil denne regelen være mindre relevant.

Norges Bank mener også, som vi omtalte i vårt høringssvar av 14. desember 2018, at det bør legges til rette for at formidlingsplattformene kan følge opp årlige beløpsgrenser. En mulig løsning er et krav om rapportering av långivers utlån til et sentralt register. Videre bør formidlingsplattformene rapportere næringsfordelt utlånsvolum til Statistisk sentralbyrå for å gi et mer komplett bilde av kredittutviklingen og for å gi myndighetene et grunnlag for å følge opp utviklingen i lånebasert folkefinansiering.

Vi foreslår ut fra dette at det igangsettes et arbeid med en særskilt norsk regulering av lånebasert folkefinansiering til foretak som er mer omfattende enn forslaget til regler i høringsnotatet. I dette arbeidet anbefaler vi at det sees hen til arbeidet med et regelverk for folkefinansiering i EU.

Med hilsen

Torbjørn Hægeland
Avdelingsdirektør                                                                                         

Ylva Søvik 
Assisterende direktør