Vi viser til Finansdepartementets brev av 30. mai 2018 vedlagt Finanstilsynets høringsnotat av 27. april 2018.

Det viktigste innholdet i CRR/CRD IV-regelverket, dvs. minstekravene til kapital- og likviditetsreserver, ble innført Norge ved lovendringer i 2013 og senere forskriftsbestemmelser. Høringsnotatet fra Finanstilsynet inneholder forslag om gjennomføring av det resterende CRR/CRD IV-regelverket med utkast til nødvendige regelverksendringer.

Tilpasningen til CRD IV-reglene vil på enkelte områder medføre en mer lempelig beregning av kapitalkrav i pilar 1 enn gjeldende norske krav. Dette vil bidra til at norske banker kan rapportere noe høyere kapitaldekning uten at dette reflekterer en bedring av soliditeten.

CRR/CRD IV er et fullharmoniseringsregelverk, der valgmuligheter for nasjonale myndigheter som hovedregel begrenses til tiltak som anses nødvendige av hensyn til finansiell stabilitet i det enkelte land. Norges Bank vil understreke at dette hensynet må være førende for hvordan nasjonale tilpasningsmuligheter utnyttes. Vi støtter Finanstilsynets forslag til nasjonal tilpasning, og vil i det følgende knytte noen kommentarer til disse.

1) Risikovekt for lån med pant i næringseiendom

Artikkel 124 og 126 i CRR åpner for 50 prosent risikovekt for lån med pant i næringseiendom for standardmetodebankene gitt visse betingelser. Selv om det er svært stor forskjell i risikovekt for næringseiendom mellom IRB-banker og standardmetodebanker, støtter Norges Bank Finanstilsynets forslag om ikke å innføre denne muligheten i Norge nå. Lån til næringseiendom har erfaringsmessig gitt betydelige bidrag til bankenes tap i dype nedgangskonjunkturer. Det er viktig at dette reflekteres i bankenes kapitalkrav. Norske banker har allerede store utlån til denne næringen, og vi ser ingen grunn til å gjøre slike lån mer attraktive nå. Ny standardmetode vil uansett gi en mer raffinert beregning av risikovekter for næringseiendom fra 2022.

2) Offentliggjøring av informasjon – Pilar 3

CRR inneholder enkelte nye bestemmelser om offentliggjøring av finansiell informasjon (Pilar 3) blant annet for obligasjoner med fortrinnsrett (OMF). Norges Bank vil understreke betydningen av mer informasjon for å styrke vurderingen av risiko i banker og i det finansielle systemet som helhet. For OMF-foretak vises for øvrig til høringsuttalelsen: Obligasjoner med fortrinnsrett og særlige regler om offentliggjøring, Norges Banks brev av 5. januar 2018 til Finansdepartementet.

3) Buffere for systemrisiko og for systemviktige finansforetak - resiprositet

Norge har innført et bufferkrav til systemviktige banker som et påslag på systemrisikobufferen for de systemviktige bankene. Dette avviker fra CRD IV artikkel 132 og 133 som foreskriver et eget bufferkrav for systemviktige institusjoner og at bare det høyeste av de to bufferkravene skal gjelde med mindre systemrisikobufferen begrenses til nasjonale eksponeringer. Innføringen av EU-regelverket vil stille Norge på linje med de andre landene i EØS-området når det gjelder buffere for systemrisiko og for systemviktige finansforetak – og bedre legge til rette for at norske myndigheter kan anerkjenne kapitalkrav i land der norske banker opererer gjennom filialer eller ved direkte grensekryssende virksomhet.

Norges Bank vil i den forbindelse peke på at Norge er en liten åpen økonomi med et betydelig internasjonalt innslag i vår finansielle sektor. Skal norske myndigheter over tid opprettholde nasjonalt styringsrom over det norske finansmarkedet, er det avgjørende at andre land anerkjenner norsk regulering på de områdene hvor det europeiske regelverket gir rom for nasjonale forskjeller. Norge bør derfor i utgangspunktet ha den samme innstillingen til andre lands nasjonale regelverk og ha de samme reguleringer på norske bankers eksponeringer i andre land som det som gjelder i de respektive land.

4) Terskelverdier for brudd på bufferkravene

Finanstilsynet foreslår å endre nåværende praksis og la pilar 2-kravet telle med i nivået for når automatiske restriksjoner på utbytte m.m. inntreffer ved brudd på bufferkravene. Dette innebærer at en bank vil bryte bufferkravene før den bryter pilar 2-kravet. Dette er en viktig presisering som vil fjerne den uklarheten om de ulike kapitalelementenes plass i regelverkene om kapitalkrav og om krisehåndtering som følger av dagens praktisering.
Det bør ikke være tvil om hvilke krav en bank bryter først.

Med hilsen

Torbjørn Hægeland
Avdelingsdirektør

Sindre Weme
Direktør