Det vises til Finansdepartementets brev av 7. november 2006, vedlagt Kredittilsynets høringsnotat med forslag til justeringer i kapitaldekningsreglene for forsikringsselskapene. Utkastet er basert på Finansdepartementets vurdering av soliditetsregulering av forsikringsselskapene i Ot.prp. nr. 66 (2005-2006), hvor det fremgår at kapitalkrav for forsikringsselskaper inntil videre skal være underlagt gjeldende kapitaldekningsregelverk, eventuelt med noen justeringer for å hindre reguleringsarbitrasje.

Et argument for å foreta tilpasninger i gjeldende regelverk er at forskjeller i kapitaldekningsbestemmelser kan føre til regelverkstilpasninger ved at konsernselskaper plasserer i engasjementer ut i fra at disse får en lavere risikovekt enn dersom plasseringen gjøres av et annet selskap i konsernet. Kredittilsynet peker imidlertid på at slik kapitaldekningsregelverket er utformet vil kapitaldekningskravet pålegges det selskapet som har den faktiske kredittrisikoen for et engasjement uavhengig av hvor engasjementet er bokført. Etter Kredittilsynets oppfatning vil blandede finanskonserner dermed ha liten mulighet til å omgå de kapitaldekningskrav som institusjonen er undergitt. Kredittilsynet peker også på at det uansett ikke vil være mulig å oppnå ensartede kapitaldekningskrav for banker og forsikringsselskaper fordi de fleste bankene som inngår i konserner sammen med forsikringsselskaper vil benytte den grunnleggende IRB-metoden for beregning av kapitaldekningskrav etter Basel II, mens forslagene til justeringer i kapitaldekningsregelverket for forsikringsselskaper tar utgangspunkt standardmetoden.

Kredittilsynet viser videre til at en endring av risikovekter for typiske eiendelsposter i bank ikke vil ha så stor betydning for forsikringsselskapene med den balansesammensetning de har. Markedsrisiko er i følge Kredittilsynet beregnet å utgjøre over 80 prosent av forsikringsselskapenes samlede risiko og beregningen av kapitalbehov for markedsrisiko vil derfor dominere det samlede kapitalkravet. Dette gjør det etter Kredittilsynets oppfatning lite hensiktsmessig å foreta omfattende Basel II endringer i kapitaldekningsreglene for forsikringsselskapene i en mellomperiode i påvente av Solvency II. Kredittilsynet viser til at en endring i risikovekten for godt sikrede boliglån i henhold til standardmetoden i Basel II vil gi en reduksjon i beregningsgrunnlaget for kapitaldekningen på mellom 0,06 og 2,36 prosent for livsforsikringsselskapene og på mellom 0,002 og 1,13 prosent for skadeforsikringsselskapene.

Norges Bank ser det som lite hensiktsmessig å innføre endringer i kapitaldekningsregelverket for en begrenset periode. Det har sammenheng med at selskapene har begrenset mulighet til regelverksarbitrasje, kapitaldekningsregelverket blir uansett ikke likt for banker og forsikringsselskaper i samme konsern og endringene har beskjeden betydning for forsikringsselskapenes kapitaldekning. Norges Bank viser til at forsikringsselskapene også er underlagt krav til solvensmargin, som for forsikringsselskaper i EU anses tilstrekkelig som soliditetskrav. Solvensmarginkravet er dessuten per i dag bare litt mindre strengt enn kravet til ansvarlig kapital for livsforsikringsselskapene, mens den ansvarlige kapitalen i skadeforsikringsselskapene er langt høyere enn det som er nødvendig for å oppfylle kravene både til solvensmargin og minstekravet til ansvarlig kapital.

Et alternativ kunne derfor være å oppheve kapitaldekningskravet for forsikringsselskaper. Det vises til at Kredittilsynets i brev til Finansdepartementet av 9. desember 2005 oversendte forslag til midlertidige kapitalkrav for norske forsikringsselskaper i perioden 2007-2009, basert på stresstester og (eventuelt) et mer bindende kapitalkrav basert på en videreutvikling av gjeldende solvensmarginregelverk. I forbindelse med høringen av nytt kapitaldekningsregelverk, jf. brev 30. januar 2006, sa Norges Bank seg enig med Kredittilsynet i at det vil være et bedre svar på de aktuelle utfordringene å erstatte minstekravet til kapitaldekning, slik dette anvendes på forsikringsselskaper, med et alternativt risikobasert kapitalkrav, der en søker å ta hensyn til de føringer som så langt er lagt til grunn i Solvency II.

Med hilsen

Birger Vikøren

Sindre Weme