Norges Bank

Brev

Høring - NOU 2003:23 Evaluering av regnskapsloven

Norges Banks brev av 5. desember til Finansdepartementet

Vi viser til Finansdepartementets brev av 17. september der det bes om merknader til forslagene i NOU 2003:23. Norges Bank har valgt å kommentere høringen ut fra finansmarkedenes betydning for kapitalallokeringen og finansiell stabilitet, vi berører derfor kun utvalgte deler av utredningen. Alle merknadene faller inn under betegnelsen generelle merknader i Finansdepartementets skjema for høringssvar. Norges Bank støtter i hovedsak utvalgets forslag i de deler av utredningen det er gitt merknader til.

Selskap som er notert på et regulert marked i EU-området er fra 2005 forpliktet til å avlegge konsernregnskapet etter de internasjonale regnskapsstandardene IAS/IFRS, jf. forordning om anvendelse av internasjonale regnskapsstandarder. EU-forordningen vil som følge av EØS-avtalen også gjøres gjeldende i Norge. Norges Bank mener forordningen vil bidra til økt standardisering og transparens på tvers av landegrensene.

For å oppnå velfungerende finansmarkeder, der sparingen kanaliseres til de mest lønnsomme investeringsprosjektene og der det er gode muligheter for risikostyring, er det viktig at investorer har tilgang til pålitelig og sammenlignbar informasjon om den løpende utvikling i enkeltselskaper. Vi støtter derfor utvalgets flertall i at norsk regnskapsstandard for de foretak som ikke omfattes av forordningen i størst mulig utstrekning tilpasses internasjonale standarder.

Norges Bank mener at det overordnede målet for regnskapslovgivningen bør være å sikre at regnskapet gir brukerne et rettvisende bilde av den regnskapspliktiges eiendeler, gjeld, finansielle stilling og resultat (true and fair value). Om nødvendig bør den regnskapspliktige pålegges å gi opplysninger i note for å oppfylle kravet til rettvisende bilde. En mer utstrakt bruk av virkelig verdi vurdering bidrar til at regnskapet viser ett rettvisende bilde. Både finansielle instrumenter og andre poster bør vurderes til virkelig verdi der denne kan observeres eller beregnes etter generelt aksepterte verdsettelsesmetoder. Gjeninnføring av adgangen til å oppskrive varige driftsmidler og immaterielle eiendeler kan også bidra til at regnskapet gir et mer rettvisende bilde. Norges Bank går derfor mot utvalgets forslag om fortsatt å forby oppskrivning av varige driftsmidler og immaterielle eiendeler.

Hensynet til internasjonal sammenlignbarhet tilsier også at valgmulighetene i IAS/IFRS i forhold til vurderingsprinsipper bør være tilgjengelige i regnskapsloven. I forhold til for eksempel utbytteutdeling, kapitaldekningsberegninger m.v. kan oppskrevet verdi og andre urealiserte gevinster som følge av differanser mellom markedsverdivurderinger og anskaffelseskost vurderes utelatt fra beregningsgrunnlaget.

Norges Bank støtter utvalgets forslag om at Kredittilsynet gis det overordnede ansvaret for kontrollen med den finansielle rapporteringen fra alle norske selskap som er notert på et regulert marked i EØS-området. Kredittilsynet bør ikke pålegges å delegere kontrollen av børsnoterte selskaper til Oslo Børs, men det vil være naturlig at Kredittilsynet har mulighet til å trekke på den kompetansen som er bygget opp på børsen.

Norges Bank går mot utvalgets forslag om å opprette et uavhengig IFRS-ekspertutvalg. I forslagets nåværende form vil et slikt utvalg bidra til å skape uklarhet om hvem som egentlig har ansvaret for kontrollen med finansiell rapportering. Vi viser i den forbindelse til Kredittilsynets høringsuttalelse.

Norges Bank har behov for konsistente og avstemte datakilder til vurdering og utforming av pengepolitikk og finansiell stabilitet. Nasjonal- og utenriksregnskapet og de finansielle sektorbalanser som bygger på den offentlige regnskapsstatistikk er sentrale datakilder. Regnskapsstatistikken baseres på og avstemmes mot foretakenes offentlige regnskaper som er utarbeidet i henhold til regnskapsloven med forskrifter. Det er dermed viktig for kvalitet og konsistens i datagrunnlaget at foretakenes offentlige regnskaper bygger på prinsipper som er mest mulig forenlige med de statistiske standarder Norge er pålagt å følge etter internasjonale avtaler, direktiver og forordninger.

Evalueringen av regnskapsloven åpner for innføring av enkelte alternative prinsipper, oppstillinger mv. for ulike regnskapsførende enheter. Økt valgfrihet kan etter vårt syn redusere kvaliteten på den informasjon som er basis for de datakilder vi anvender i analyser og vurderinger. Standardisering av regnskapenes oppstilling og koordinering med de statistiske standarder vil lette arbeidet med å innhente og utarbeide god statistikk basert på foretakenes regnskaper. For øvrig vil Norges Bank vise til Statistisk sentralbyrås høringsuttalelse vedrørende endringer i regnskapslovgivning og forholdet til offentlig statistikk.

Norges Bank mener det bør inntas ytterligere krav til noteopplysninger om lønn og godtgjørelse til ledende ansatte og styret. Vi mener slike opplysninger bør gis i henhold til EU-kommisjonens forslag til oppfølging av Winter-rapporten (se Kredittilsynets høringsuttalelse). Dette er viktig for at eiere og andre interessenter i selskapet skal ha mulighet til å vurdere resultatene i selskapet i forhold til ledelsens godtgjørelse. Presseoppslag internasjonalt og i Norge rundt disse forholdene illustrerer i seg selv behovet for større transparens i selskapenes belønning til styre og ledende ansatte.

Høringsuttalelsen er tilgjengelig på www.norges-bank.no under taler/artikler/brev, jf. brev og uttalelser.

 

Med hilsen

Birger Vikøren

Sindre Weme

Publisert 5. desember 2003 12:57