Norges Bank

Brev

Høringsutkast - Rundskriv om informasjon ved salg av sammensatte produkter, herunder aksjeindekserte obligasjoner og innskudd

Norges Banks brev av 2. desember til Kredittilsynet

Vi viser til brev av 21. oktober 2003 vedrørende utkast til rundskriv om informasjon ved salg av sammensatte produkter, herunder aksjeindekserte obligasjoner og innskudd.

Norges Bank ser positivt på at Kredittilsynet utarbeider rundskriv om informasjonskrav ved salg av sammensatte produkter. Tilgang til god informasjon om risiko og avkastningsmuligheter ved ulike investeringsalternativer er vesentlig for å oppnå velfungerende finansmarkeder, der sparingen kanaliseres til de mest lønnsomme investeringsprosjektene, og der man sikres gode muligheter for risikostyring. Norges Bank anser at informasjonskrav kan bidra til dette.

Salg av sammensatte produkter retter seg i stor grad mot samme kundegruppe som er kjøpere av andeler i verdipapirfond. Krav til informasjon ved salg av sammensatte produkter bør derfor være i samsvar med informasjonsplikten som gjelder ved salg av fondsandeler. Selv om sammensatte produkter ofte er vesentlig mer komplekse investeringsprodukter enn verdipapirfondsandeler, bør informasjon om risiko og avkastningsmuligheter ved produktene relativt enkelt kunne kommuniseres til investorene. Norges Bank mener Kredittilsynets utkast til rundskriv i hovedsak ivaretar dette. Nedenfor følger kommentarer til de enkelte delene av rundskrivet.

Første punkt om generelle opplysninger bør gjøres mer generelt, og det bør kreves at produktbeskrivelsen gir et rettvisende bilde av produktet. En slik beskrivelse bør inneholde en generell forklaring av hvordan produktet er sammensatt, og hvilke variable som bestemmer avkastningen. Hvis variabelen er en indeks, bør det informeres om denne utbyttejusteres eller ikke. Opplysninger kun om avkastningsfaktoren er ikke tilstrekkelig. Mange typer sammensatte produkter inneholder for eksempel en maksimal øvre og nedre grense for avkastningen, gjennomsnittlig fastsettelse av avkastningsvariabelen eller utbetalinger i tillegg til avkastning knyttet til en opsjonsdel. Slike forhold påvirker avkastningen. I tillegg bør det stilles krav om at løpetiden på produktet oppgis. Det bør videre presiseres at ytterligere informasjon må gis dersom dette er nødvendig for å gi et rettvisende bilde av produktet. Punktet bør for øvrig formuleres som krav slik det gjøres i de øvrige deler av rundskrivet, og ikke i form av spørsmål.

Under punkt 2 opplysninger om pris og godtgjørelse foreslår Kredittilsynet to alternativer. Norges Bank anser at alternativ 1 best ivaretar investorenes informasjonsbehov. Det bør imidlertid vurderes om det er hensiktsmessig å kreve at det skal oppgis estimert og endelig markedspris for produktet. Langsiktige opsjoner med avkastning i norske kroner har ikke en entydig markedspris. Prisen utsteder må betale for opsjonsdelen av produktet, vil være påvirket av transaksjonens størrelse og kundeforholdet mellom selger av opsjonene og utsteder av det sammensatte produktet. Utsteders pris vil således ikke representere en reell markedspris for kjøpere av sammensatte produkter. Begrepet markedspris kan derfor være villedende, da det ikke er rimelig å anta at investor vil kunne handle opsjoner til denne prisen.

Kredittilsynet foreslår to alternativer under punkt 3 om avkastning. Norges Bank finner alternativ 2 mest hensiktsmessig, men foreslår at man fremfor å sammenligne med bankens innskuddsrente sammenligner med avkastningen banken tilbyr på langsiktig banksparing med betingelser om binding i en periode tilsvarende løpetiden på det garanterte produktet. Alminnelige kupongobligasjoner utstedt av banken kan her vurderes på linje med langsiktig banksparing.

Kredittilsynet foreslår under samme punkt at det skal gis en oversikt over historisk avkastning de siste 10 år i de indeksene som avkastningen til produktet er knyttet til. Vi antar at en slik oversikt inkluderer en grafisk fremstilling av indeksenes kursutvikling. I de tilfeller produktets avkastning er knyttet til indekser der 10 års historikk ikke er mulig å beregne, foreslår Norges Bank at det skal opplyses eksplisitt om at Kredittilsynets krav til 10 års historikk ikke er oppfylt. Norges Bank mener man i tillegg bør kreve at det i eventuelle regneeksempler for produktets avkastning basert på historisk utvikling gjøres klart hvilke historiske perioder eksemplene er basert på. Ved presentasjon av regneeksempler bør det dessuten kreves at utsteder beregner den laveste avkastningen produktet ville oppnådd i tiårsperioden. Fremstilling av regneeksempler for å illustrere produktets framtidige avkastning skal gjøres ut fra realistiske forutsetninger om markedsutviklingen, og det skal opplyses eksplisitt om hvilke forutsetninger som er gjort. Det bør videre kreves at man gir opplysninger om effekter på produktets avkastningsmuligheter i forhold til alternative plasseringer for eksempel som følge av at indeksene ikke utbyttejusteres.

I punkt 5 om avbrudd og likviditet foreslår Norges Bank at man fremfor å kreve opplysninger om omsettelighet, bør kreve at utsteder opplyser om det eksisterer et annenhåndsmarked for produktene, og i hvilken grad utsteder vil bidra til pleie av et slikt marked. Videre foreslår vi at krav om informasjon om kostnader og mulige tap ved innløsing av produktet før forfall, endres til at det skal gis informasjon om direkte kostnader og faktorer som kan påvirke annenhåndsprisen.

Vedrørende strukturen i rundskrivet er det etter Norges Banks oppfatning hensiktsmessig å endre overskriften i punkt 3 til avkastning og risiko, og la punktet følge etter første punkt om generelle opplysninger. Avsnittet om alternativ avkastning under punkt 3 bør flyttes, slik at dette kommer etter avsnittet om historisk avkastning.



Med hilsen

Arild J. Lund

Ketil J. Rakkestad

Publisert 2. desember 2003 10:39