Norges Bank

Brev

Høring om fastsettelse av høyeste grunnlagsrente i private pensjonskasser og i private kollektive pensjonsordninger i livsforsikringsselskaper

Norges Banks brev av 1. august 2003 til Finansdepartementet

Det vises til brev fra Finansdepartementet av 15. mai 2003 der forslag om senkning av høyeste lovlige grunnlagsrente til 3 prosent p.a. i henholdsvis private pensjonskasser og kollektive pensjonsordninger i livsforsikringsselskaper sendes på høring.

I sitt høringsnotat foreslår Kredittilsynet at alle premier fra 1. januar 2004 beregnes ut fra en grunnlagsrente på 3 prosent. For pensjonskassenes vedkommende foreslår Kredittilsynet i tillegg at kravet til premiereserver for pensjon opptjent før 1. januar 2004 gradvis rekalkuleres etter samme grunnlag. Kredittilsynet gir ingen klar begrunnelse for denne forskjellsbehandlingen eller drøfter hvilke effekter den vil kunne få. En endring av beregningsrenter med virkning for de forsikringsmessige avsetninger for eksisterende forpliktelser må antas å være av en slik betydning for pensjonsmarkedet og konkurranseforholdene at spørsmålet bør utredes nærmere og vurderes i sammenheng for pensjonsinnretningene.

Grunnlagsrenten fungerer som avkastningskrav som skal oppfylles årlig og påvirker pensjonsinnretningenes evne til å håndtere vedvarende lave avkastningsrater i obligasjons-, aksje- og eiendomsmarkedene. Pensjonsinnretninger har langsiktige og kjente forpliktelser. Investeringene bør derfor kunne foretas med en handlefrihet som gjenspeiler den langsiktige horisonten for utbetalingene. Dess lavere grunnlagsrente i forhold til risikofrie rente, dess større handlefrihet i den løpende forvaltningen av pensjonsmidlene. Med større handlefrihet kan pensjonsinnretningene ha et mer langsiktig perspektiv på forvaltningen og således være bedre rustet til å unngå situasjoner hvor de må foreta store nedsalg av aksjer over kort tid. Det vil bidra til større stabilitet. Som påpekt i Norges Banks høringsuttalelse av 10. oktober 2001 til utredning nr. 7 Banklovkommisjonen, NOU 2001:24, er det riktig å tilpasse regelverket slik at pensjonsinnretningene gis anledning og insentiver til å ha større buffere for å kunne absorbere de tap i enkeltperioder som nødvendigvis må bli konsekvensen av en mer langsiktig plasseringshorisont. Norges Bank støtter derfor en senkning av grunnlagsrenten til 3 prosent.

Dersom rentenivået over lengre tid blir liggende svært lavt, vil pensjonsinnretningene kunne få problemer med å oppfylle en avkastning på 3 prosent. I slike situasjoner vil imidlertid bestemmelsen om at grunnlagsrenten skal settes til 60 prosent av effektiv rente på langsiktige statsobligasjoner redusere avkastningskravet ytterligere.


Med hilsen


Jon A. Solheim

Arild J. Lund

Publisert 1. august 2003 13:55