Norges Bank

Brev

Norges Banks rapport om finansiell stabilitet - vår 2003

Norges Banks brev av 21. mai 2003 til Finansdepartementet

Vedlagt følger Norges Banks rapport Finansiell stabilitet 1/2003. Rapporten vil bli publisert 21. mai.

Den svakere utviklingen i norsk økonomi har bidratt til en sterk økning i antall konkurser det siste året. Konkurranseutsatt sektor har større problemer enn skjermet sektor. Konkursutviklingen i enkelte næringer må blant annet sees i lys av styrken i den forutgående investeringsoppgangen.

Svak makroøkonomisk utvikling og fall i verdipapirmarkedene førte til en klar svekkelse av bankenes resultater i fjor. Bankenes bokførte tap har økt kraftig, men er fortsatt moderate historisk sett. Tapene på utlån til Finance Credit og enkelte oppdrettsselskaper har vært spesielt høye. Økt mislighold av lån i næringsmarkedet kan tyde på en generell svekkelse i kvaliteten på bankenes porteføljer av utlån til næringslivet. Tapene har veid særlig tungt for enkelte små og mellomstore banker. Til tross for nedgangen i bankenes resultater er deres kjernekapitaldekning om lag uendret.

Blant annet Finance Credit-saken bidro i fjor høst til dyrere og vanskeligere tilgang på finansiering for enkelte små og mellomstore banker. Samlet sett har imidlertid bankene økt sin andel av stabil finansiering siden forrige rapport. Innskuddsdekningen har økt noe. Dette bidrar til å redusere risikoen for likviditetsproblemer.

Svakere vekst og vekstutsikter har bare ført til en moderat nedgang i gjeldsveksten til publikum totalt sett. Husholdningenes gjeldsvekst holder seg fortsatt høy. Boligprisveksten har avtatt de siste årene og er nå nær null eller svakt negativ. Når kredittveksten likevel holder seg så høy, kan det dels skyldes den langvarige forutgående sterke boligprisveksten og at antall omsatte boliger fortsatt er på et høyt nivå. Mange av de bolighandlene som nå avtales bidrar til at gjelden øker for de deltagende partene samlet. I tillegg gir høy boligformue husholdningene muligheter til å låne med sikkerhet i bolig for andre formål enn boligkjøp.

Prognoser for den økonomiske veksten både i Norge og internasjonalt er nedjustert den siste tiden. Internasjonalt har viljen til å ta risiko vært lav, og foretakene holder tilbake nyinvesteringer som kan skape ny vekst. Med unntak av i Japan og Tyskland synes bankene i de fleste industriland likevel å klare seg bra. Selv om prognosene for veksten er nedjustert, vitner de siste måneders oppgang i aksjemarkedene internasjonalt om større optimisme blant markedsaktørene.

I Norge vil rentenedgangen siden i høst styrke foretakenes gjeldsbetjeningsevne og isolert sett bidra til å redusere veksten i konkursene. Likevel må en med fortsatt svak økonomisk vekst forvente høye konkurstall og noe økte banktap i tiden fremover. Brutto misligholdte lån til næringsmarkedet har økt markert gjennom 2002. Under forrige bankkrise kom en betydelig andel av bankenes tap på utlån til næringseiendomsforetak. Tapene på slike utlån er forholdsvis små i dag. Lavere leie- og eiendomspriser og høyere arealledighet kan tyde på at tapene i denne sektoren vil kunne øke i tiden fremover. Kredittrisikoen ved lån til øvrige foretak i skjermet sektor har også økt, men risikoen ligger fortsatt på et moderat nivå. Kredittrisikoen ved lån til foretak i konkurranseutsatt sektor er uendret og relativt høy.

Nedgangen i renten vil også redusere rentebelastningen for husholdningssektoren samlet sett. Den høye og voksende gjelden gjør imidlertid at husholdningene er sårbare for en økning i renten eller arbeidsledigheten. Dagens situasjon der gjelden vokser langt sterkere enn inntektene, kan ikke opprettholdes over tid. Det er også store forskjeller i den finansielle stillingen til ulike grupper av husholdninger. Samlet sett er kredittrisikoen ved lån til husholdninger moderat, men vurderes som noe høyere enn i forrige rapport.

Bankene er rimelig godt rustet til å møte en svakere makroøkonomisk utvikling. Våre beregninger viser at med en økonomisk utvikling fremover som presentert i Inflasjonsrapport 1/03, vil bankene ha god evne til å opprettholde en positiv bufferkapital (kapital over lovens minstekrav) selv med forholdsvis svake resultater før tap. Det skal et relativt kraftig økonomisk tilbakeslag til før bufferkapitalen tømmes dersom resultatene før tap opprettholdes på 2002-nivå.

Samlet sett vurderes utsiktene for finansiell stabilitet som tilfredsstillende, men noe svakere enn for et halvt år siden.

Med hilsen

Svein Gjedrem

Jon A. Solheim

Vedlegg:

Kopi: Kredittilsynet


Publisert 21. mai 2003 11:08