Norges Bank

Brev

Høring - Forslag til forskrift etter lov 12. juni 1981 nr. 52 om verdipapirfond -forvaltningsselskapers informasjonsplikt i forbindelse med salg av fondsandeler og periodevis rapportering til andelseierne

Norges Banks brev av 21. november til Finansdepartementet

Det vises til brev fra Finansdepartementet av 11. oktober 2002 der det bes om merknader til Kredittilsynets utkast til forskrift om forvaltningsselskapers informasjonsplikt i forbindelse med salg av fondsandeler og etterfølgende rapportering.

For å oppnå velfungerende finansmarkeder, der sparingen kanaliseres til de mest lønnsomme investeringsprosjektene og der det er gode muligheter for risikostyring, er det viktig at investor har tilgang til god informasjon om risiko og avkastningsmuligheter ved ulike investeringsalternativer. Norges Bank anser at krav til informasjonsplikt kan bidra til velfungerende finansmarkeder.

Det foreliggende forslaget inneholder mange gode momenter og er et godt utgangspunkt for videre drøfting av hvilken informasjon som skal foreligge. Siden verdipapirfond kun utgjør en del av markedet for spareprodukter, finner Norges Bank grunn til å stille spørsmål om tilsvarende informasjonsplikt angående risiko og avkastningsmuligheter også bør pålegges tilbydere av andre spareprodukter som henvender seg til samme investorgruppe, slik som tilbydere av aksjeindekserte bankinnskudd/obligasjonslån. Nedenfor kommenteres enkelte aspekter ved Kredittilsynets utkast til forskrift om informasjonsplikt for verdipapirfond.

Kredittilsynet skriver at det kan være visse praktiske problemer, men ikke formelle, ved å pålegge utenlandskregistrerte verdipapirfond som markedsføres i Norge de foreslåtte informasjonskravene. Kredittilsynet konkluderer med at utenlandskregistrerte fond ikke skal omfattes av informasjonskravene. Norges Bank mener at utenlandskregistrerte fond må pålegges samme informasjonskrav som norskregistrerte fond. Hensikten med informasjonskravene er å gi god og forståelig informasjon til potensielle og nåværende andelseiere, og behovet for slik informasjon er minst like stort ved kjøp og eie av andeler i utenlandskregistrerte fond.

Den løpende informasjonsplikten det legges opp til i forskriften bør ses i sammenheng med allerede lovpålagt informasjon fra forvaltningsselskapet. For eksempel kan det vurderes å redusere omfanget av annen lovpålagt informasjon ved kun å sende den til kunder som aktivt tilkjennegir at de ønsker å motta informasjonen.

Et tema som ikke er berørt i Kredittilsynets forslag er hvor ofte og til hvilke tidspunkter salgsinformasjonen skal oppdateres. Dette er noe som må avklares, da valg av beregningstidspunkt kan ha stor betydning for rapportert avkastning.

I forbindelse med forskriftsutkastet har Kredittilsynet utarbeidet forslag til to veiledende standardskjema for henholdsvis salgsinformasjon og løpende rapportering. Norges Bank mener at informasjonsnivået det legges opp til i forskriften/skjemaene er passende og stort sett tilfredsstiller målsetningen om å gi kortfattet og lettfattelig informasjon om risiko, avkastning og kostnader ved sparing i verdipapirfond. Enkelte forslag til forbedringer presenteres nedenfor.

Mye informasjon er felles for de to standardskjemaene, men det er rom for ytterligere samkjøring. Blant annet bør lengste tidsperiode i punktene 3 - 5 i den løpende rapporteringen være lik lengste tidsperiode i punktene 1 - 3 i salgsinformasjonen, altså 10 år. Dette fordi sparing i verdipapirfond, spesielt aksjefond, er en langsiktig spareform.

Norges Bank mener at det på enkelte områder er behov for mer presis begrepsbruk og fremstilling både i forskriften og standardskjemaene. Det gjelder blant annet den feilaktige bruken av begrepet "gjennomsnittlig avkastning" i forbindelse med diagrammene. Det må ellers tillegges at diagrammet med kvartalsvis fondsavkastning illustrerer risiko på en god måte (selv om det forutsetter at også bankrenten oppgis på kvartalsbasis). Imidlertid kan teksten i tilknytning til diagrammet med fordel forkortes noe.

Norges Bank støtter forslaget om at kostnader skal fremkomme av informasjonen, da dette er viktig forbrukerinformasjon. I den forbindelse bør det presiseres at kostnadene allerede er fratrukket i avkastningsberegningene.

Kredittilsynet legger opp til at en del tilleggsopplysninger skal inngå i informasjonen, blant annet beløpsgrensen for innskuddsgarantien i (norske) banker. I forbindelse med sparing i aksjefond bør en vurdere om det også skal opplyses om skatteeffektene.

Med hilsen

Arild J. Lund (e.f.)

Bjørne Dyre Syversten
Publisert 21. november 2002 16:02