Norges Bank

Brev

Høring - utkast til endringer i forskrifter om årsregnskap mm. for hhv. banker og forsikringsselskaper - blandede finanskonsern

Norges Banks brev av 11. oktober 2002 til Finansdepartementet

Vi viser til Finansdepartementets brev av 3. juli  2002 med utkast til endringer i 1) forskrifter om årsregnskap mm. for hhv. banker og forsikringsselskaper - blandede finanskonsern, og 2) forskrift om regnskapsmessig behandling av utlån og garantier. Norges Banks merknader til førstnevnte høring følger her, jf. telefonsamtale med Deres Geir Karlsen, der Norges Bank ble gitt tillatelse til å utsette høringsfristen til i dag. Norges Banks høringsuttalelse til sistnevnte sak ble sendt til departementet i brev av 30. september 2002.

Kredittilsynet foreslår i høringsnotatet at årsregnskapsforskrifter for banker og forsikringsselskaper utvides til å omfatte blandede finanskonsern. Forslaget innebærer at nåværende oppstillingsplaner for hhv. banker og forsikringsselskaper tilpasses blandede konsern ved at forsikringsvirksomheten tas inn i oppstillingsplanen for bank hvis det hovedsakelig er et bankkonsern, og at bankvirksomheten tas inn i oppstillingsplanen for forsikring hvis det hovedsakelig er et forsikringskonsern. Den "sekundære" virksomheten (av bank eller forsikring) tas inn i oppstillingen for hovedvirksomheten ved en såkalt "én-linjes konsolidering".

Det er i dag 4 blandede konsern: DnB, Gjensidige NOR, Sparebank1-gruppen og Storebrand.

Norges Bank vil innledningsvis fremheve at kvaliteten på regnskapsstandarder og rapportering av finansiell informasjon er sentrale i stabiliteten i det finansielle systemet. Myndighetenes overvåking og vurderinger av den finansielle stabiliteten er avhengig av god og pålitelig informasjon. Et godt regnskapsregelverk bidrar til et sunt og robust finansielt system ved at det danner grunnlaget for relevante og pålitelige mål for institusjonenes finansielle stilling.

Årsregnskapsforskriftene for bank og forsikring er svært forskjellig utformet når det gjelder oppstillingsplan, vurderingsregler, prinsippanvendelse og krav til noteopplysninger. Blant annet er behandlingen av sparepremien i livsforsikringsselskapenes regnskap et kompliserende element. Det innebærer at det er vanskelig å utarbeide konsolidert regnskap for blandede konsern som gir god og konsistent informasjon.

Norges Bank er enig i Kredittilsynets vurdering om at det er behov for standardkrav blant annet ut fra hensynet til konsernregnskapets informasjonsverdi og mulighetene for sammenlignbarhet både nasjonalt og internasjonalt. Det lave antall blandede konsern, og det forhold at disse primært fremstår som bank- eller forsikringskonsern, svekker imidlertid mulighetene for sammenligning. Det samme gjelder at det ikke er noen harmonisert regulering eller praksis internasjonalt på dette området. Kredittilsynets forslag er imidlertid i tråd med hovedprinsippene i i tilsvarende svenske regler. Det gir i utgangspunktet muligheter for å sammenligne norske og svenske konsern.

Norges Banks prinsipielle syn er at regelverket for finansnæringen i Norge i hovedsak bør sikte på etablere rammevilkår og konkurranseforhold for norsk finansvirksomhet tilsvarende det som gjelder internasjonalt i andre land i EØS-området.

EU vedtok i sommer at alle børsnoterte selskap skal avlegge konsernregnskap i henhold til IAS fra 2005. Kredittilsynet påpeker i høringsnotatet at IASBs arbeid med nye regnskapsstandarder for forsikringskontrakter og finansielle instrumenter vil kunne fjerne mange av de særlige problemstillingene knyttet til blandede finanskonsern. Kredittilsynet antar imidlertid at en slik endring i regelverket og aksept for bruk av virkelig verdi på alle finansielle instrumenter blant regnskapspliktige, tilsynsmyndigheter, mv., vil ligge langt frem i tid. IASB har nylig utalt at en antagelig ikke vil klare å ferdigstille den nye standarden for forsikringskontrakter innen EUs implementeringsfrist i 2005. Det synes med andre ord å ligge flere år frem i tid før en kan forvente at det vil bli etablert et harmonisert regelverk internasjonalt, og dermed også å være et behov for en interimløsning.

Etter Norges Banks syn bør det være visse standardkrav for presentasjon av konsernregnskap for blandede konsern. Kredittilsynets forslag om en såkalt "én-linjes konsolidering" representerer en forenklet tilnærming. Etter forslaget skal hovedpostene for den "sekundære" virksomheten spesifiseres og omarbeides i noteopplysninger som om det foretas full konsolidering linje for linje. Etter vårt syn bør det vurderes å modifisere kravet til noteopplysninger og gi noe større rom for en viss institusjonsspesifikk tilpasning enn det en har lagt opp til i forskriftsutkastet, jf. merknad til § 8-30 i høringsnotatet. Dette på bakgrunn av at det er komplisert å omarbeide forsikringsregnskaper, slik det fremheves i høringsnotatet. Dersom en tar hensyn til dette, antar vi at forslaget kan implementeres uten for store systemmessige kostnader for konsernene.

I høringsnotatet uttales det at det er ingen blandede finanskonsern i Norge hvor bank- og forsikringsvirksomheten er av relativt lik størrelse. Etter Norges Banks vurdering er to av de fire blandede konsernene bankdominerte målt etter forvaltningskapitalen (DnB og Gjensidige NOR) og ett er forsikringsdominert (Storebrand). Når det gjelder SpareBank1-gruppen, legger vi til grunn at det er finanskonsernet Sparebank1 Gruppen AS med datterselskaper som vil være pålagt konsolidering, og at konsernet ikke skal konsolideres med eierbankene siden det ikke består noe konsernforhold. På denne bakgrunn og basert på forvaltningskapitalen i datterselskapene, synes det ikke åpenbart at Sparebank1-konsernet er å anse som hovedsakelig bank- eller forsikringskonsern, slik en synes å ha lagt til grunn i høringsnotatet. Kredittilsynets forslag gir  liten veiledning i hvordan konsernregnskapet skal presenteres dersom bank og forsikring er tilnærmet like store. Etter Norges Banks syn bør dette utredes nærmere.

Ut fra en samlet vurdering mener Norges Bank at det bør innføres standardkrav for blandede konsern i tråd med Kredittilsynets forslag som en midlertidig ordning i påvente av et harmonisert regelverk internasjonalt.

Med hilsen

Jon A. Solheim

Henning Strand

Publisert 11. oktober 2002 13:00