Norges Bank

Brev

Høring - Utkast til endring i forskrift om regnskapsmessig behandling av utlån og garantier

Norges Banks brev av 30. september 2002 til Finansdepartementet

Norges Bank viser til brev fra Finansdepartementet datert 3.7.2002 med høring om i) utkast til endring i forskrift om årsregnskap med mer for hhv. banker og forsikringsselskaper og ii) regnskapsmessig behandling av utlån og garantier. Norges Banks merknader til sistnevnte sak følger her. Høringsuttalelse til førstnevnte forskriftsendring kommer i eget brev.

I selve høringsnotatet som er utarbeidet av Kredittilsynet, vises det til at tapsforskriften fra 1991 ikke har vært oppdatert i lys av ny regnskapslov, nye årsoppgjørsforskrifter og utviklingen internasjonalt (i første rekke EU og IAS). Høringsbrevet inneholder også et utkast til ny tapsforskrift som i følge Kredittilsynet antas å være i samsvar med International Accounting Standards (IAS) og den såkalte IAS 39. Kredittilsynet gjennomførte for øvrig høsten 2001 en undersøkelse av avsetningspraksisen i en del av de større bankene.

I høringsnotatet bes det om tilbakemeldinger på enkelte konkrete problemstillinger. Norges Bank vil ikke gå inn på disse. Vi merker oss også at spørsmålet om dynamiske tapsavsetninger som er viktig i forhold til spørsmålet om bankenes avsetningspraksis virker medkonjunkturell, ikke blir behandlet nå. Norges Bank vil imidlertid gjøre noen generelle merknader til de nye reglene, og samtidig benytte anledningen til å reise enkelte problemstillinger og hensyn i forhold til produksjon av statistikk som følge av ny tapsforskrift.

Norges Bank vil innledningsvis framheve at kvaliteten på regnskapsstandarder og rapportering av finansiell informasjon er sentrale for stabiliteten i det finansielle systemet. Myndighetenes overvåkning og vurderinger av den finansielle stabiliteten er avhengig av god og pålitelig informasjon. Et godt regnskapsregelverk bidrar til å gi et sunt og sikkert finansielt system ved at det danner grunnlaget for relevante og pålitelige mål for bankenes eiendeler, forpliktelser, egenkapital og inntekter. Dette er ikke minst viktig for at målingen av bankenes kapitaldekning også blir meningsfull. Tapsregelverket er sentralt siden det omhandler verdivurderinger av bankenes viktigste eiendeler som er utlån. Tilgang til pålitelig og tidsmessig informasjon bidrar også til en mer effektiv markedsdisiplin siden det gjør markedsaktørene i bedre stand til å foreta velfunderte risikovurderinger.

Harmonisering av regnskapsregler internasjonalt er viktig både ut fra hensynet til transparent sammenlignbar informasjon og til like konkurransevilkår på tvers av landegrenser. I forslaget til ny tapsforskrift benyttes anerkjente internasjonale regnskapsmessige definisjoner og begreper basert på generelle regnskapsprinsipper. Som Kredittilsynet viser til, er disse endringene i tråd med generell regnskapsføring i Norge og internasjonale regnskapsprinsipper (IAS), og gir blant annet et bedre og mer generelt grunnlag for fortolkning av bestemmelsen, samt at man ved praktisering av bestemmelsene kan bygge på mer generelle vurderingsmetoder. De nye reglene representerer ikke en vesentlig endring i forhold til dagens tapsregelverk. Sentrale begreper og prinsipper blir imidlertid presisert og klargjort, og regelverket blir også forenklet. Norges Bank mener forslaget til ny tapsforskrift bør kunne danne et godt grunnlag for ny tapsforskrift, og forslaget støttes derfor.

Kredittilsynet har gjennomført en undersøkelse som dokumenterer at det er relativt store variasjoner i bankenes praktisering av tapsregelverket. Tapsføring vil i større eller mindre grad innebære skjønnsutøvelse. Variasjoner i tapsavsetninger bør likevel i hovedsak reflektere at banker har ulik risikoprofil og ikke at de tilpasser seg regelverket ulikt. Kredittilsynet bemerker blant annet at kravene til uspesifiserte tapsavsetninger oppfattes som uklare og vanskelig praktiserbare. Presiseringen i den nye forskriften kan bidra til at å klargjøre hva slike avsetninger i dag er ment å dekke. Norges Bank vil imidlertid påpeke at overordnede begrepspresiseringer ikke nødvendigvis vil være tilstrekkelig. Kredittilsynet legger til grunn at veiledning og sentrale presiseringer knyttet til ny forskrift seinere vil komme i et eget rundskriv. Norges Bank mener en slik veiledning vil være et viktig og nødvendig komplement til den nye tapsforskriften. I utarbeidelsen av veiledning bør undersøkelsen av avsetningspraksisen som Kredittilsynet gjennomførte høsten 2001 være nyttig. Dette kan bidra til en mer lik forståelse hos bankene for hvordan tapsregelverket skal tolkes og praktiseres.

Omlegging til ny tapsforskrift reiser problemstillinger i forhold til rapportering og produksjon av statistikk.  Derfor er det ved omleggingen viktig å ivareta, enten i selve forskriften eller i rundskriv fra Kredittilsynet, Norges muligheter til å oppfylle kravene gitt i de internasjonale statistikkanbefalingene SNA93, ESA95 og Monetary and Financial Statistics Manual (MFSM 2000).  For å kunne gjøre dette er det viktig at utlånene kan identifiseres både brutto og netto, og at både brutto utlån og spesifiserte tapsavskrivninger kan fordeles på statistikkvariabler på samme måte som i dag.  Det bør også nevnes at adgangen til å benytte generelle tapsavskrivninger er problematisk fra et statistikksynspunkt, siden disse i prinsippet ikke kan fordeles på de statistikkvariabler som brukes.

I finansielle balanser og i nasjonal- og utenriksregnskapet er en avhengig av å kunne skille endringene i nettoutlånene som skriver seg fra transaksjoner, fra andre typer endringer. En slik type endringer er nedskrivninger av utlån. Fra statistikksynspunkt er en derfor avhengig av fortsatt å få tilgang til resultatregnskapstall som splitter utlånstapene på tilsvarende måte som i rapportene 20 og 21 i den offentlige regnskapsrapporteringen for banker og andre finansforetak. Tilbakeføringer av nedskrivninger på utlån må kunne skilles fra øvrige renteinntekter, siden disse tilbakeføringene regnes som omvurderinger i nasjonal- og utenriksregnskapet.

Med hilsen

Jon A Solheim

Henning Strand

Publisert 30. september 2002 11:30