Norges Bank

Brev

Norges Banks rapport om finansiell stabilitet - vår 2002

Norges Banks brev av 22. mai 2002 til Finansdepartementet

Vedlagt følger Norges Banks rapport Finansiell stabilitet 1/02. Rapporten vil bli publisert 28. mai.

Hovedtrekkene i analysen kan sammenfattes som følger:

De internasjonale finansmarkedene er preget av mindre usikkerhet enn i fjor høst. Konjunkturomslaget internasjonalt har bidratt til økt optimisme. I Norge er dette forsterket av høy oljepris

Veksten i samlet kreditt til Fastlands-Norge har tatt seg noe opp igjen det siste halve året. Husholdningenes gjeldsvekst er fortsatt svært høy, men har vist en noe avtakende tendens i første kvartal i år. Foretakenes gjeldsvekst har gjennomgående blitt noe redusert det siste halve året, men økte litt igjen i mars.

Husholdningenes gjeldsbelastning stiger fortsatt kraftig. Samlet sett er den lavere enn på slutten av 1980-tallet. Gruppen av husholdninger med lavere og midlere inntekter har i dag likevel betydelig høyere gjeldsbelastning enn for 10-15 år siden. Dette har redusert deres evne til å tåle perioder med renteøkninger eller arbeidsledighet. Langvarig realinntektsvekst i husholdningene, økende boligverdier og lavere nominell rente har på den annen side bedret deres evne til å betjene gjeld. Samlet sett vurderes kredittrisikoen ved lån til husholdningene som relativt lav, noe som understøttes av at en høy, og økende, andel av lånene er gitt med pant i bolig.

Kredittutviklingen synes å ha sammenheng med at husholdningene i økende grad tilpasser sitt lånenivå til høyere boligverdier. Hvis kredittveksten til husholdningene holder seg høy, vil det etter hvert kunne føre til oppbygging av ubalanser i husholdningssektoren og gjøre den utsatt ved svingninger i boligprisene.

Fastlandsforetakene har i dag en samlet gjeldsbelastning på linje med de høye nivåene på slutten av 1980-tallet. Gjeldsveksten i foretakene er fortsatt sterkere enn veksten i verdiskapingen. Bankenes tapspotensial er størst overfor skjermet sektor. Den høye gjeldsbelastningen innebærer at disse foretakene er avhengige av en god inntjening i årene fremover for å kunne betjene lånene. For foretakssektoren sett under ett har egenkapitalsituasjonen bedret seg gjennom hele 1990-tallet. Kredittrisikoen ved lån til foretakene vurderes som moderat.

Bankenes likviditetssituasjon er noe bedret ved at kundeinnskudd og obligasjonsfinansiering har økt som andel av bankenes utlån. På den annen side har kortsiktig utenlandsgjeld også økt. Mindre usikkerhet i finansmarkedene kan imidlertid innebære at risikoen for at det skulle oppstå problemer med refinansiering i utlandet er mindre enn tidligere.

Den underliggende inntjeningen (driftsresultat før tap i prosent av GFK) i bankene ble noe svekket i fjor. Sammen med økte bokførte tap førte dette til svakere driftsresultat enn året før. Egenkapitalavkastningen ble redusert, men fremstår likevel som relativt god, også sammenlignet med store europeiske banker. Bankenes regnskaper for første kvartal i år viser svakere driftsresultat enn tilsvarende periode i fjor.

De fleste store bankene reduserte utlånsveksten i 2001. Samtidig ble samlet kapitaldekning bedret. Egenkapitalen er nå høy i forhold til tapene, særlig sammenlignet med situasjonen på begynnelsen av 1990-tallet. Beregninger viser at tapene kan øke betydelig uten en umiddelbar fare for bankenes soliditet.

Husholdningenes og foretakenes gjeldsbelastning har økt siden forrige rapport, om enn i et mer moderat tempo enn tidligere for foretakene. Sterk vekst i realdisponibel inntekt i husholdningene og høy egenkapitalandel i foretakene, samt bedrede konjunkturutsikter internasjonalt og i Norge gjør at kredittrisikoen likevel ikke vurderes som økt på kort sikt. På noe lengre sikt vil en vedvarende høy kredittvekst kunne føre til finansielle ubalanser og økt kredittrisiko. Samlet sett vurderes utsiktene for finansiell stabilitet som tilfredsstillende.

Med hilsen

Svein Gjedrem

Jon A. Solheim

Kopi: Kredittilsynet

Publisert 22. mai 2002 16:50