Norges Bank

Brev

Rådsforordning 1338/2001 og 1339/2001 om tiltak for å hindre forfalskning av euro og rådsforordning 2560/2001 om grensekryssende betalinger i euro

Norges Banks brev av 6. mars 2002 til Finansdepartementet

Vi viser til brev fra Finansdepartementet datert 21. februar 2002 om EØS-relevansen til de tre rådsforordningene.

Rådsforordningene om tiltak for å forhindre forfalskning av euro (1338/2001 og 1339/2001)
Norges Bank har merket seg at EFTA-sekretariatet mener at disse forordningene ikke er EØS-relevante, men at EFTA-statene kan delta i innsamling og lagring av tekniske og statistiske opplysninger om falske sedler funnet i EØS-området.

Sentralbankloven gir Norges Bank ansvaret for utstedelse og destruksjon av norske sedler og mynt. En sentral forutsetning for at kontantsystemet skal fungere effektivt, er at sedlene og myntene har allmenn tillit og en hensiktsmessig utforming. For å begrense risikoen for økte forfalskningsforsøk av sedler og mynter samt at forfalskninger forplanter seg mellom land, er det viktig å etablere gode samarbeidsordninger over landegrenser. Norges Bank er derfor innstilt på å være med i et samarbeid om utveksling av informasjon om forfalskninger av eurosedler og -mynter.

Rådsforordningen om grensekryssende betalinger i euro (2560/2001)
Vi viser til vårt brev datert 28. januar 2002 hvor vi uttaler oss om eventuell implementering av forordningen i norsk lov. Like gebyrer for nasjonale og grensekryssende betalinger vil i de fleste tilfeller føre til kryssubsidiering av de grensekryssende betalingstjenestene fordi ulike tekniske løsninger og ulikt lovverk gjør at kostnadene ved grensekryssende betalinger er høyere enn for nasjonale betalingstjenester. I Norge har både banknæringen og myndighetene vært enige om at brukerne av banktjenestene bør betale for dem, slik at alle tjenester bør prises og at prisene bør baseres på hvor mye det koster å tilby tjenesten. Forordningen bryter med dette viktige prinsippet.

Et krav om samme pris for innenlandske og grensekryssende betalinger vil kunne føre til at bankene vil øke prisene for innenlandske betalinger, for å redusere gapet mellom pris og kostnader for grensekryssende betalinger. Samme pris for innenlandske og grensekryssende betalinger vil også kunne føre til at bankene vil være tilbakeholdne med å redusere prisene for innenlandske betalinger, fordi en prisreduksjon innenlands også vil øke gapet mellom pris og kostnader for grensekryssende betalinger. Alternativt vil en kunne få et redusert tilbud av grensekryssende betalinger dersom bankene holder fast på de lavere prisene for innenlandske betalinger når prisene skal harmoneres.

Norges Bank har ingen merknader til EFTA-sekretariatets konklusjon om at forordningen er EØS-relevant og derfor må gjøres gjeldende for grensekryssende betalinger i euro til og fra Norge. I det videre arbeidet med gjennomføringen av forordningen bør imidlertid norske bankers manglende tilgang til euro-landenes felles betalingssystemer fortsatt trekkes frem som en konkurranseulempe. Norge bør således arbeide videre for at norske banker skal få tilknytning til TARGET via Norges Bank og at de gis tilgang til andre felles betalingsløsninger på lik linje med banker innenfor EU i tråd med intensjonene i EØS-avtalen (et felles marked for henholdsvis arbeidskraft, varer, tjenester og kapital). Etter Norges Banks syn bør dette være oppfylt før Norge gjennomfører forordningen i norsk lov. Det er grunn til å påpeke at de særskilte forhold som ved oppstarten av TARGET ble påberopt for EU-landene som ikke hadde innført den felles valuta, ikke lenger har samme gyldighet. Deres adgang til TARGET reiser samme problemer for den pengepolitiske styringen i euro-området som en tilsvarende tilgang for EFTA-landene i EØS-området.

Forordningens artikkel 9 gir land som ikke bruker euro muligheten til å la forordningen også gjelde grensekryssende betalinger i nasjonal valuta. En slik utvidelse av forordningens virkeområde vil gi langt større konsekvenser for norske banker enn en gjennomføring kun for euro. Norges Bank er skeptisk til at forordningen gis videre anvendelse enn det som skal til for å oppfylle EU-kravene til gjennomføringen av forordningen i norsk lov. Dersom Sverige og Danmark velger å la forordningen gjelde sine nasjonale valutaer i tillegg til euro, kan imidlertid også Norge vurdere å la forordningen gjelde grensekryssende transaksjoner i norske kroner.

Tilråding:

  • Forordningen gjennomføres i norsk lov ett år etter at norske banker er sikret like konkurransevilkår som banker innenfor EU gjennom tilgang til TARGET via Norges Bank og tilgang til andre felles betalingsløsninger i EU.
  • Forordningen gis bare virkning for euro. Dersom Sverige og Danmark velger å la forordningen gjelde sine nasjonale valutaer, kan Norge vurdere å gjøre det samme.

Med hilsen

Svein Gjedrem

Jon A. Solheim

Publisert 6. mars 2002 14:10