Norges Bank

Brev

Høring - Lovforslag om gjennomføring av EØS-regler som svarer til Europaparlaments- og rådsdirektiv 2000/46/EF og 2000/28/EF om utstedere av elektroniske penger

Norges Banks brev av 31. januar 2002 til Finansdepartementet

Vi viser til brev fra Finansdepartementet av 13.12.2001 angående lovforslag om gjennomføring av EØS-regler som svarer til Europaparlaments- og rådsdirektiv 2000/46/EF og 2000/28/EF om utstedere av elektroniske penger.

Generelle merknader

Det aktuelle lovforslaget om utstedere av e-penger er relativt omfattende. Etter det Norges Bank kjenner til er det i dag ingen e-pengesystemer av betydning i drift i Norge. De aktørene som er aktive i dag vil trolig kunne komme inn under unntaksmulighetene som det legges opp til i lovforslaget. Norges Bank mener derfor at en kan stille spørsmål ved behovet for en egen lov om dette. Det foreslåtte regelverket vil imidlertid kunne danne et godt grunnlag for å regulere denne typen virksomhet dersom omfanget av virksomheten skulle øke betydelig. Norges Bank ser også fordelen ved å implementere EU-direktiver i lov fremfor forskrift, og tar derfor Kredittilsynets lovvalg til etterretning. Norges Bank har ikke foretatt en lovteknisk gjennomgang av det foreliggende lovutkastet.

Norges Bank mener at høringsnotatets forslag om at grensen for samlet gjeld knyttet til utestående e-penger fra starten av bør være på mellom 1 og 2 millioner kroner for å få unntak, er for restriktiv. Det vil kunne være vanskelig å oppnå lønnsom drift med et så begrenset kundegrunnlag og forretningsvolum. Norges Bank mener lovpraksisen for unntak heller bør ligge på 5 millioner euro og maksimalt 6 millioner euro slik direktivet legger opp til.

Dersom e-penger i fremtiden skulle bli et betydelig alternativ til det vanlige betalingssystemet, vil nye problemstillinger kunne reises både i forhold til finansiell stabilitet og effektive finansmarkeder. Det bør kunne stilles krav om at ulike e-pengeløsninger benytter samme standard slik at effektiviteten i betalingssystemet opprettholdes. Behovet for å regulere virksomhet vedrørende e-penger vil trolig øke jo større beløp som kan innbetales pr. kunde samt hvor stort det samlede innbetalte beløp under e-pengeordningen er. Norges Bank vil derfor understreke at det er viktig at man til en hver tid vurderer det aktuelle reguleringsbehovet.

Forholdet til sikringsordninger for bankinnskudd

E-penger bør ikke regnes som bankinnskudd og bør således ikke dekkes av eksisterende innskuddssikringsordninger. Etter Norges Banks syn bør utstedere av e-penger pålegges å informere sine kunder om hvilken risiko som er knyttet til inngåelse av og innbetaling til e-pengeordningen. Samtidig må det gå klart fram at e-penger ikke er å regne som bankinnskudd og at de ikke dekkes av sikringsordningen for bankinnskudd. En bør også vurdere om det skal slås fast i lov om utstedere av e-penger at e-penger ikke er det samme som et bankinnskudd. Dette er foreslått tatt inn i forretningsbankloven. Dersom e-penger etter hvert får et stort omfang vil muligens spørsmålet om e-penge sikringsordninger kunne bli reist. Norges Bank har merket seg at direktivet (artikkel 11) sier at EU-kommisjonen innen 27. april 2005 skal se på bl.a. virkemidler for å beskytte eiere av e-penger, herunder det mulige behovet for å introdusere en garantiordning og kapitaldekningskrav.

Plasseringsregler og soliditetsregulering

Fravær av sikringsordninger for e-penger øker viktigheten av at utsteder er solid og kan innfri sine forpliktelser. Jo større beløp som kan lagres i e-pengeordningen, jo større vil de løpende forpliktelsene til utsteder potensielt kunne bli. Risikoen for at utsteder ikke innfrir sine løpende forpliktelser vil i utgangspunktet begrenses av at det eksisterer et maksimalbeløp som kunden kan lagre i e-pengeordningen. Kredittilsynet foreslår at utstedere med konsesjon ikke kan utstede e-penger med en verdi som overstiger 300 euro, mens grensen for utstedere under unntaksreglene er 150 euro. Dette vil bidra til å begrense risikoen til de som anskaffer e-penger. Mottakere av e-penger vil imidlertid ikke kunne legge begrensinger på aksept av e-penger i forbindelse med handel. Næringsdrivende som aksepterer e-penger vil derfor vanskelig kunne begrense sin risiko. For å sikre bred aksept av e-penger blant næringsdrivende er det derfor viktig at utsteder er både solid og likvid.

Lovutkastet sier at en utsteder av e-penger skal ha investeringer for et beløp som minst svarer til foretakets finansielle gjeld knyttet til utestående e-penger. Regler om plasseringsbegrensninger skal sikre at utstederes plasseringer er solide og likvide. Likviditet er viktig siden utsteder ikke har kontroll over når e-pengene brukes og mottaker må honoreres og når e-penger eventuelt innløses. Lovutkastet setter også opp soliditetsregler gjennom krav til minstekapital. Kjernekapital bør danne hovedbasisen i soliditetsvernet.

Med hilsen

Jon A. Solheim

Grete Øwre

Publisert 31. januar 2002 09:19