Norges Bank

Brev

Høring - oppfølging av markedsrisiko i forsikringsselskaper og pensjonskasser

Norges Banks brev til Finansdepartementet 14. juni 2001

Det vises til brev fra Finansdepartementet av 15. mars 2001 der det bes om merknader til endringsforslag i forskrift av 23. april 1997 nr. 377 om forsikringsselskapers kapitalforvaltning og forskrift av 19. februar 1993 nr. 117 om forsikringsvirksomhetslovens anvendelse på pensjonskasser og pensjonsfond.

Norges Bank har merknader til forslaget om ny § 5a i forskrift om forsikringsselskapers kapitalforvaltning. Forslaget inneholder regler for oppfølging av markedsrisiko, blant annet spesifiseres et markedsscenario som representerer et minimumskrav for stresstester.

Norges Bank mener at forskriften bør vektlegge forsikringsselskapenes selvstendige ansvar for både å ha operative styringssystemer for markedsrisiko og for å gjennomføre stresstester. I denne sammenheng er det hensiktsmessig å fastsette minstekrav for hvilke risikofaktorer som skal hensyntas og hvor ofte stresstester skal gjennomføres. Det foreliggende forslaget dekker dette relativt godt, men Norges Bank mener at det i § 5a annet ledd bør fastsettes et minstekrav for hyppigheten av stresstester.

Formålet med stresstester er å avdekke om selskapene har tilstrekkelig bufferkapital til å tåle situasjoner med meget sterk uro i finansmarkedene. Et stresstestscenario bør innebære dramatiske, men plausible prisendringer. Det er vanlig å utforme stresstestscenarioer basert på historiske data fra perioder med sterk finansiell uro. Norges Bank er usikker på hvor hensiktsmessig det er å fastsette et konkret stresstestscenario som minimumskrav. Endringer i finansmarkedets struktur, i lover og regler og i pengepolitiske regimer innebærer at hva som er plausible prisendringer ikke vil ligge fast over tid. På grunnlag av de andre minimumskravene i § 5a bør tilsynsmyndighetene kunne avgjøre om selskapenes systemer for håndtering av markedsrisiko, inkludert jevnlig bruk av stresstester, er av tilfredsstillende kvalitet.

Norges Bank ønsker å knytte noen kommentarer til stresstestscenarioet som foreslås i § 5a tredje ledd. På bakgrunn av de kraftige aksjekursfallene i oktober 1987 og august 1998 synes de foreslåtte prosentsatsene for aksjekursfall å være rimelige. Det kan imidlertid stilles spørsmålstegn ved noen av de andre forutsetningene i det foreslåtte stresstestscenarioet:

  • I forslaget skilles det mellom aksjer notert på Oslo Børs og internasjonale børser. Det virker etter Norges Banks mening mer hensiktsmessig å skille mellom store internasjonale aksjemarkeder og mindre aksjemarkeder inkludert Oslo Børs. Et slikt skille vil bedre avspeile de reelle markedsrisikoene.
  • Korrelasjonen mellom obligasjoner og aksjer i perioder med sterk finansiell uro bør hensyntas. I USA steg kursen på både 5- og 10-årige statsobligasjoner under markedsuroen i oktober 1987 og august 1998. Den samme tendensen ser også ut til å ha gjort seg gjeldende i andre store internasjonale finansmarkeder. Dette betyr at det foreslåtte stresstestscenarioet med samtidig fall i aksje- og obligasjonskurser synes vel pessimistisk for store internasjonale finansmarkeder. Et scenario med samtidig fall i aksje- og obligasjonskurser kan være mer plausibelt i Norge og andre mindre finansmarkeder, selv om renteøkningen på 2 prosentpoeng i det foreslåtte stresstestscenarioet virker noe stor i forhold til historiske observasjoner. I Norge var det et moderat fall i kursene for 5-årige statsobligasjoner i periodene med kraftige aksjekursfall i oktober 1987 og august 1998. En mulig forklaring på finansmarkedenes oppførsel under uroen i oktober 1987 og august 1998 er at investorene rømmer aksjemarkedet og søker tilflukt i kvalitetspapirer i det amerikanske og andre store obligasjonsmarkeder. Denne omallokering av aktiva kan ses på som "flight to quality". Et ønske hos investorene om å redusere eksponeringen i risikable aktiva kan også forklare hva som skjer i Norge i tilsvarende perioder. I verdensmålestokk er det norske finansmarkedet lite og preget av større usikkerhet enn en del andre markeder. Flight to quality vil i denne sammenhengen innebære at investorer selger seg ut av det norske finansmarkedet, først og fremst aksjemarkedet, men også obligasjonsmarkedet, og investerer de frigjorte midlene i markeder som oppleves som mindre risikofylte.

Med hilsen

Jon A. Solheim

Arild Lund

Publisert 14. juni 2001 15:04