Norges Bank

Brev

Høring - Forskrift om bruk av derivater i forsikring

Norges Banks brev til Finansdepartementet 28. mai 2001

Vi viser til Finansdepartementets brev av 27. februar 2001.

Norges Bank slutter seg til at bruk av derivater i forsikring bør ta sikte på å redusere risikoen i den eksisterende porteføljen og effektivisere kapitalforvaltningen. Det er viktig at begrepet risiko defineres ut i fra de forsikringsmessige forpliktelser. Risikobegrepet kunne med fordel vært drøftet grundigere i høringsnotatet. Det er videre helt essensielt at det foreligger tilstrekkelig kunnskap om bruken av derivater i forsikringsselskapene før slike nyttes. Norges Bank slutter seg også til at internkontrollforskriften bør gjøres gjeldende for pensjonskasser som gjør bruk av derivater.

Internasjonale forhold

Det fremkommer av høringsnotatet at de fleste OECD land legger til grunn at bruk av derivater er forenlig med forsikringsvirksomhet. Få OECD land synes å sette eksplisitte begrensinger på bruk av derivater i forsikring. Det savnes en noe bredere analyse av hva slags internasjonale konkurransevirkninger ulik tolkning av derivatbruk har innen OECD. Det ville også vært ønskelig med en gjennomgang av hvordan kapitalkrav for risikoøkende strategier fungerer for eksempel i Storbritannia.

Ifølge høringsnotatet følger det av forsikringsdirektivene at medlemsstatene ikke kan fastsette regler for valg av eiendeler, eller den frie råderetten over eiendeler som ikke dekker de forsikringsmessige avsetninger, de såkalte frie midler. Det fremkommer videre at disse reglene ikke har vært til hinder for at flere EU-land har truffet tiltak med sikte på å avgrense faren for tap som følge av spekulasjonspreget derivathandel. Det argumenteres med at forsikringsdirektivene ikke kan være til hinder for den foreslåtte forskrift fordi investering av de frie midler i derivater, utover de rammer utkastet til forskrift setter, vil innebære risiko for tap langt utover verdien av de frie midler. Et alternativ kan være å tillate fritt investeringsvalg for frie midler, men kreve at selskapene sannsynliggjør at investeringsvalget ikke på noe tidspunkt vil medføre en eksponering som overstiger markedsverdien av frie midler. Et slikt forslag vil etter Norges Banks oppfatning harmonere bedre med forsikringsdirektivene, samtidig som reguleringen tar høyde for at tap forbundet med investering av frie midler ikke skal true de forsikringsmessige avsetningene.

Generelt

Norges Bank vil påpeke at bruk av derivater er en naturlig del av forsikringsselskapers kapitalforvaltning, og at det derfor bør utvises forsiktighet med å utelukke spesifikke instrumenter eller transaksjonstyper med begrunnelse i virksomhetsbegrensningsregelen. Vurderingen av hva som er forsvarlig kapitalforvaltning bør gjøres ut fra en vurdering av selskapets totale forvaltningsstrategi.

Det synes urimelig å videreføre prinsippet om full likestilling av derivat og underliggende verdipapir ved beregning av verdien av derivatet. Norges Bank mener en her som et minimum må ta hensyn til opsjoners "delta-verdi". Vi kan ikke se at anvendelsen av et slikt prinsipp vil være særlig kompliserende. Kredittilsynet har, og de institusjoner som handler derivater må forutsettes å ha, kompetanse og systemer som håndterer dette.

Merknader til forskriftsforslaget

Norges Bank vil spesielt påpeke at arbitrasjevirksomhet er en naturlig del av kapitalforvaltningen som medfører lite risiko sammenlignet med andre typer investeringer som er tillatt for forsikringsselskaper. Selskaper som er i stand til å utnytte arbitrasjemuligheter viser etter vårt syn at de følger med i markedene, og at de har kunnskap om kapitalforvaltning. Arbitrasjehandel stimulerer også til et bedre fungerende kapitalmarked som igjen er viktig for styrket finansiell stabilitet. Det fremkommer heller ikke i notatet i hvilken utstrekning det foreligger forbud mot slik virksomhet innenfor OECD-området. Norges Bank vil på denne bakgrunn foreslå at § 8 i forslaget til forskrift strykes.

Det er etter vårt syn rimelig at det kan inngås udekkede posisjoner hvis disse i høy grad samvarierer med den del av porteføljen posisjonen er ment å sikre, jf forslagets § 5. Slike posisjoner bør også kunne inngås hvis det foreligger en avtale om innlån av de aktuelle verdipapirene.

Norges Bank kan ikke se at bruken av valutaderivater bør begrenses til sikringsformål. Effektivisering av kapitalforvaltningen kan også være en årsak til å bruke valutaderivater, og eksponering i slike bør være akseptabelt så lenge bruken ikke går utover det selskapet ellers kunne gjort uten bruk av derivater. Høringsnotatet dokumenterer heller ikke at valuta er et mer volatilt aktivum enn andre aktiva selskapene kan investere i. Vår oppfatning er som nevnt at man bør søke å unngå regulering på instrumentnivå, men heller utforme reguleringen med sikte på kontroll med total risiko i forvaltningen. Norges Bank vil på denne bakgrunn foreslå at forslagets § 6 strykes.

Reglen om at forsikringsselskaper normalt bare bør benytte derivater på underliggende verdipapirer som er notert på børs eller annen hensiktsmessig måte er etter vårt syn unødvendig. Det forutsettes at underliggende for de fleste rente- og valutaderivater anses som notert på hensiktsmessig måte selv om de ikke er børsnotert. Annen hensiktsmessig måte er imidlertid vanskelig å vurdere, og bruken av slike derivater for annet enn rente- og valutainstrumenter vil trolig være meget begrenset. Norges Bank foreslår på denne bakgrunn at § 7 strykes.

I forslaget til forskrift § 1 defineres en gjenkjøpsavtale som en avtale mellom forsikringsselskap og bank. Det bør etter Norges Banks syn være opp til forsikringsselskapet hvem de vil benytte som motpart i gjenkjøpsavtaler. Motparten vil likevel etter all sannsynlighet være en bank, slik bank er definert i forskriften, men det synes unødvendig å forskriftsfeste dette. Regler for aksept av motpart må ligge i selskapets generelle rutiner for styring av risiko, så også som regler for bankinnskudd og motparter i andre typer handel.

Forslagets § 1 synes også å forutsette at forsikringsselskapet alltid selger verdipapiret spot med rett og plikt til å kjøpe tilbake papirene til avtalt pris på et senere tidspunkt. Dette er trolig i det alt vesentligste korrekt. Det kan imidlertid ikke utelukkes at forsikringsselskaper i enkelt tilfelle kjøper spot og selger tilbake på et senere tidspunkt. Forskriften bør ikke hindre dette.

Forsikringsselskapene må antas å bruke gjenkjøpsavtaler for å forsøke å øke avkastningen på de papirer de uansett ville holde i sin portefølje. Argumentet om økt markedsrisiko som følge av kursendringer er derfor ikke nødvendigvis alltid relevant. I den grad forsikringsselskapene låner ut papirer som uansett ville vært en del av porteføljen, har verken løpetid eller type papir som er underliggende i avtalen særlig betydning for selskapets risiko. Det kan derfor synes unødvendig å forskriftsfeste en maksimum løpetid på gjenkjøpsavtalene, slik det gjøres i forslagets § 10.

Også for gjenkjøpsavtaler har det etter Norges Banks syn liten hensikt å regulere risiko på instrumentnivå.

Norges Bank slutter seg til forslaget om at også pensjonskasser gis anledning til å inngå gjenkjøpsavtaler.

Norges Bank slutter seg fullt ut til forslagets alminnelige regler i § 2. Det er etter vårt syn et grunnleggende vilkår for bruk av derivater at selskapene har tilstrekkelige kunnskaper. Det må også foreligge en overordnet risikostrategi og tilfredsstillende systemer for måling og rapportering av risiko. Slike grunnleggende forutsetninger må være på plass, og kunne dokumenteres overfor tilsynsmyndighetene, før derivater og gjenkjøpsavtaler tas i bruk.

Med hilsen

Jon A. Solheim

Arild Lund

Kopi: Kredittilsynet

Publisert 28. mai 2001 10:00