Norges Bank

Brev

Høring - oppfølging av merverdiavgiftsreformen 2001 - utkast til forskrifter m.v. - unntak for finansielle tjenester

Norges Banks brev til Finansdepartementet 11. mai 2001

Vi viser til Finansdepartementets høringsbrev av 29. mars 2001. Norges Bank vil her kommentere høringsnotat nr. 3 med utkast til forskrift om avgrensning av merverdiavgiftunntaket for omsetning av finansielle tjenester. Det vises for øvrig til vårt brev av 8. mai 2001 med særlige merknader til unntaket for omsetning av gyldige betalingsmidler.

Merverdiavgiften er en generell forbruksskatt. For Norges Bank er det sentralt at grunnlaget for beskatningen er bredest mulig og dermed medfører minst mulig skatteinduserte vridninger av etterspørselens sammensetning og av næringsstrukturen. Fritaket for merverdiavgift for finansielle tjenester som Norges Bank tidligere har gitt tilslutning til, er derfor rent praktisk motivert. Dessuten er finansielle tjenester fritatt for merverdiavgift i EU-landene slik at å pålegge avgifter på tjenester produsert i Norge, ville vri konkurranseforholdet i utenlandske institusjoners favør. Når fritak først innvilges, er det imidlertid viktig at dette gjøres systematisk og mest mulig nøytralt slik at det ikke skjer tilpasninger i næringens interne organisering som fører til at produksjonen skjer mindre effektivt enn før.

Norske finansinstitusjoner har i de senere år møtt økt konkurranse fra utenlandske finanskonsern og da særlig fra foretak i andre nordiske land. Blant annet har flere av de største nordiske finanskonsernene definert Norden som sitt hjemmemarked. Norges Bank har i flere sammenhenger tidligere gitt uttrykk for at norske finansinstitusjoner og verdipapirforetak bør ha mest mulig like rammevilkår som sine utenlandske konkurrenter. Det samme gjelder også for infrastrukturenhetene i verdipapirmarkedet (Oslo Børs, VPS og NOS). Det bør således legges vekt på å innføre tilsvarende unntak og forenklinger i det norske merverdiavgift-regelverket på linje med det som gjelder i EU og særlig i Sverige og Danmark.

Regelverket bør utformes slik at det ikke hindrer en effektiv organisering av næringen og produksjon av finansielle tjenester. Dersom en legger opp til at en finansinstitusjon vil kunne spare avgift ved å produsere tjenesten selv fremfor å kjøpe den, vil det kunne føre til uheldige tilpasninger i måten å organisere virksomheten på. Det kan bidra til å redusere muligheten for å oppnå effektivitetsgevinster og forhindre en nødvendig rasjonalisering og omstilling av norsk finansnæring. Over tid kan dette føre til en mindre utnyttelse av spesialiserings- og stordriftsfordeler som vil innebære et samfunnsøkonomisk tap i form av lavere effektivitet. Det er lagt til grunn at merverdiavgiften skal være mest mulig konkurransenøytral og at likeartede tjenester skal behandles likt. Lik avgiftsmessig behandling av tjenester produsert av egne ansatte og tilsvarende tjenester kjøpt av underleverandør vil bidra til å forhindre en favorisering av innomhus produksjon og vil spesielt forhindre at store finansbedrifter favoriseres fremfor mindre siden de lettere kan bygge opp en slik intern produksjon. Vi har merket oss at høringsutkastet søker å ta hensyn til organiseringen av betalingsformidlingen slik at tjenester fra driftssentraler og systemoperatører vil omfattes av fritaket. Problemstillingen er imidlertid mer generell siden mange sider av finansbedriftenes virksomhet baseres på leveranser fra andre bedrifter (f.eks. aktuartjenester til forsikringsselskapene). Det er derfor ønskelig å presisere forskriften slik at den bedre fanger opp regelverket i EU-landene. Det vises bl.a. til EU-domstolens kjennelse fra 5. juni 1997 i en sak vedrørende Sparekassernes Datacenter i Danmark, der det slås fast at tjenester fra underleverandører til virksomheter som omsetter finansielle tjenester er omfattet av avgiftsfritaket i artikkel 13 (B) d i sjette avgiftsdirektiv (77/388) dersom tjenesten fra underleverandøren utgjør et vesentlig og spesifikt element i den finansielle tjenesten.

Som følge av at finansielle tjenester er unntatt fra avgiftsplikten, vil finansinstitusjoner og verdipapirforetak i begrenset grad få fradrag for inngående merverdiavgift på innkjøpte tjenester. Det kan dessuten pekes på at bankene vil kunne bli rammet av begrensningsregelen i § 4 i forskrift av 20. desember 1969 om forholdsvismessig fradrag for inngående merverdiavgift. Etter bestemmelsen tapes fradragsretten dersom den avgiftspliktige omsetningen er mindre enn 5 pst. av den totale omsetningen. Med renteinntekter som en dominerende inntektskilde, vil banker således få en økning i inngående avgift som i liten grad kan trekkes fra i utgående avgift. Dersom regelverket i EU og våre naboland har spesielle ordninger og/eller fortolkninger for finansnæringen, bør det foretas tilsvarende justeringer i Norge. Det vises bl.a. til at Danmark praktiserer en forenklet adgang til å trekke fra inngående avgift. Enklere fradragsregler for inngående moms vil også begrense behovet for kostnadskrevende endringer i bankenes IT-systemer. Næringen kan stå overfor betydelige systemproblemer ettersom den vil ha produksjon av både avgiftspliktige og avgiftsfrie tjenester.

Norges Bank vil for øvrig understreke at den forståelse av betalingsoppdrag som er nedfelt i kommentarene til § 2 bokstav c (jf. punkt 2.2.3) går utover det som følger av den konkrete lovhenvisning i forskriftsteksten. Med betalingsoppdrag må her forstås ikke bare oppdrag mellom banker og deres kunder, men også de bakenforliggende interbanksystemer der Norges Bank som øverste oppgjørsbank i det norske betalingssystemet inngår. Vi viser her til lov om betalingssystemer mv., jf. Ot.prp. nr 96 (1998-99).

Med hensyn til valget mellom å la unntaket avgrenses i forskrift eller som retningslinjer, anser Norges Bank at det primære hensyn må være å utforme regelverket slik at det er mest mulig forutsigbart og enkelt å praktisere for næringen og avgiftsmyndighetene selv.

 

Med hilsen

Henning Strand (e.f.)

                                                                Kari Olsen

Publisert 11. mai 2001 12:34