Norges Bank

Brev

Forslag om endret praktisering av kapitaldekningsregelverket

Norges Banks brev til Finansdepartementet 15. januar 2001

Norges Bank viser til brev fra Finansdepartementet av 11.10.2000 der en ber om uttalelser til forslag fra Kredittilsynet om endret praktisering av kapitaldekningsregelverket. Kredittilsynet tar opp to konkrete forhold med tilhørende tilrådinger; vilkårene for godkjenning av ny tidsbegrenset ansvarlig lånekapital samt vekting av boliglån mellom 60 og 80 prosent av verdigrunnlaget.

Generelle vurderinger

Norges Bank behandlet disse to konkrete forholdene i sitt brev av 1. april 1998. I brevet understreket Norges Bank at den samlede kredittutviklingen i første rekke må påvirkes fra etterspørselssiden gjennom finanspolitikk, penge- og valutapolitikk, samt skatteregler. Tiltak som kan dempe kredittetterspørselen kan i dagens situasjon også bidra til å styrke finansinstitusjonenes soliditet. Som fremholdt av Kredittilsynet kan regelverket for egenkapital ha en virkning på kredittetterspørselen ved at det i en viss grad kan påvirke bankenes utlånsrenter. Norges Bank vil imidlertid understreke at kapitaldekningsreglene er motivert ut i fra hensynet til finansinstitusjonenes soliditet.

Regelverket og reguleringsregimet for norsk finanssektor utgjør samlet sett rammevilkår av stor betydning for sektorens internasjonale konkurranseevne. Det er viktig at regelverket utformes og praktiseres slik at det legges til rette for velfungerende finansielle markeder og en effektiv finansnæring, og at konkurranse kan finne sted på mest mulig like vilkår. Norges Bank er enig i Konkurranseflateutvalgets vurderinger om at norske finansinstitusjoner normalt bør underlegges regelverk og bestemmelser som tilsvarer det som gjelder internasjonalt, og at eventuelle strengere bestemmelser i det norske regelverket må vurderes i forhold til eventuelle konkurransemessige ulemper. I den grad en finner grunnlag for å gjennomføre særskilte tiltak, bør det være begrunnet i særnorske risikoforhold. Norges Bank vil for øvrig peke på at strengere krav for norske finansinstitusjoner enn filialer og grensekryssende virksomhet vil virke konkurransevridende, og øke interessen for å omgjøre datterbanker til filialer.

Norges Bank vil vise til at Kredittilsynet har hjemler til å iverksette tiltak overfor enkeltinstitusjoner, og at slike individuelle tiltak som regel vil være mer målrettet enn generelle norske særregler. Etter Norges Banks syn bør eventuelle norske særregler være fundert i en vurdering av institusjonens faktiske risikoprofil, herunder operasjonell risiko og markeds-, likviditets- og kredittrisiko, samt institusjonens forventede økonomiske utvikling.

Norges Bank er i all hovedsak enig i Kredittilsynets vurderinger av sentrale utviklingstrekk, og vil i den sammenheng vise til Norges Banks rapport Finansiell Stabilitet 2/00.

Vilkårene for godkjenning av tidsbegrenset ansvarlig lånekapital

Kredittilsynet skriver i sin tilråding til Finansdepartementet at:

"Kredittilsynet mener det er viktig å unngå en kredittekspansjon basert på kapital av dårlig kvalitet. Spesielt må en unngå slik ekspansjon på grunnlag av tidsbegrensede ansvarlige lån"

Norges Bank er enig i dette.

Kredittilsynet skriver at det fortsatt bør være en hovedregel at institusjoners adgang til å benytte tidsbegrenset ansvarlig lånekapital for å dekke det generelle kapitalkravet på 8 prosent, bør være betinget av en kjernekapital på 7 prosent. Kredittilsynet foreslår imidlertid at dagens retningslinjer endres slik at 6 prosent kjernekapital settes som et absolutt minstekrav, og at dette vil gjelde for institusjoner med særlig lav risiko som følge av en særlig godt sikret eller styrt låneportefølje. Videre vil det skjønnsmessig settes et krav på mellom 6 og 7 prosent for institusjoner med vesentlig lavere risiko enn gjennomsnittet.

Regelverket for kapitaldekningen i finansinstitusjoner bør være preget av stabilitet og forutsigbarhet og være på linje med det som gjelder i andre land, særlig landene i EØS-området. Norges Bank er enig i at kjernekapitalen bør være større enn lovens minstekrav slik at institusjonene har en buffer til å stå imot ikke forventede tap. Dersom marginen ned til minstekravet blir for liten, øker risikoen for offentlige inngrep.

Norges Bank er enig i at et generelt krav om en kjernekapitaldekning på minimum 7 prosent ved opptak av ny tidsbegrenset ansvarlig lånekapital er et for strengt krav for institusjoner med lav risikoprofil. Kredittilsynets forslag til endring av praksis er langt på vei i tråd med de synspunktene som Norges Bank fremsatte i brevet av 1. april 1998. Norges Bank kan således gi sin tilslutning til Kredittilsynets foreslåtte praksisendring i retning av større fleksibilitet ut fra risikoen i den enkelte institusjon når det gjelder krav til kjernekapital ved opptak av tidsbegrenset ansvarlig lånekapital.

Norges Bank er enig med Kredittilsynet i at en større differensiering er i tråd med intensjonene bak den såkalte Pilar II i Basel-komiteens forslag til nye internasjonale regler for kapitaldekning. Tilsynsmyndighetene gis her mulighet til å pålegge et høyere individuelt minstekrav til kapitaldekning.

Risikovekting av boliglån innenfor 60 til 80 prosent av forsvarlig verdigrunnlag

Norges Bank har i likhet med Kredittilsynet nøye fulgt utviklingen i bankenes utlånsvekst og de konsekvenser denne har bl.a. på bankenes soliditet. I rapporten Finansiell Stabilitet 2/00 pekte Norges Bank på den sterke kredittveksten fra innenlandske kilder. Bankene har i vesentlig grad bidratt til denne veksten, som til tross for gode resultater har ført til redusert kapitaldekning i bankene. Norges Bank vurderer soliditeten i dag som tilfredsstillende, men understreker at en fortsatt utvikling med høy kredittvekst og svekket soliditet vil kunne være uheldig i forhold til finansiell stabilitet.

I rapporten fremholder Norges Bank at husholdningenes gjeldsbetjeningsevne generelt er god. Videre har husholdningene gjennomgående en sterk finansiell stilling. Husholdningenes økonomi synes å være robust, og med dagens gjeldsnivå er det mye som tyder på at husholdningene vil kunne tåle en fortsatt økning i rentenivå uten at dette resulterer i en vesentlig økning i volumet av misligholdte boliglån.

Kredittilsynet fremhever at i tilrådingen fra 1998 overfor Finansdepartementet om å redusere grensen for risikovekt på 50 prosent fra 80 til 60 prosent av forsvarlig verdigrunnlag, ble det lagt til grunn at:

"en slik innskjerping bør gjelde inntil økningen i boligprisene igjen kommer ned på eller under nivået for den alminnelige prisstigningen i samfunnet. Tiltaket var tenkt å redusere risikoen i bankenes kredittgivning og ha en viss positiv effekt på bankenes soliditet, samtidig som det i noen grad kan bidra til lavere kredittvekst og redusere boligprisøkningen."

Risikovektene i kapitaldekningsreglene er en viktig del av et større rammeverk som skal sikre at finansinstitusjonenes soliditet er tilstrekkelig til å tåle negativ inntjening i forskjellige konjunkturfaser. I brevet av 1. april 1998 fant ikke Norges Bank å kunne gi sin tilslutning til forslaget om økte risikovekter for boliglån sikret med pant innenfor 60 til 80 prosent av forsvarlig verdigrunnlag. Norges Bank ga uttrykk for at høyere kapitalkrav ikke bør brukes som et virkemiddel til erstatning for manglende innstramning i den økonomiske politikken. Tiltaket ble videre vurdert å gi kun en marginal renteøkning på boliglån og således ha liten innvirkning på etterspørselen etter slike lån. Virkningen på den samlede kredittilførsel ble antatt å være liten. Det ble også vist til erfaringene fra bankkrisen der hovedtyngden av tapene var knyttet til utlån til foretakssektoren og at bankene fikk relativt lave tap på utlån til personmarkedet.

Kredittilsynet skriver i sin tilråding til Finansdepartementet at de særlige krav om 100 prosent risikovekt for boliglån mellom 60 og 80 prosent etter hvert bør falle bort, slik at det norske regelverket harmoniseres med det som gjelder i de fleste andre land. Norges Bank er enig i dette. Kredittilsynet fremholder imidlertid at det på grunn av den sterke veksten i boligpriser og den sterke kredittveksten ikke nå er forsvarlig å fjerne kravet.

Som fremholdt mener Norges Bank at særnorske krav for finansnæringen ikke bør brukes som virkemiddel til erstatning for manglende innstramming i den økonomiske politikken. En dempning av den samlede kredittilførsel kan oppnås mest effektivt ved direkte påvirkning av kredittetterspørselen. Det kan dessuten fortone seg som lite målrettet å ha særskilte krav for bankenes boliglån samtidig som Husbankens utlånsrammer og rammen for boliglån fra Statens Pensjonskasse utvides. Et mer adekvat tiltak for å påvirke boligprisene vil være at offentlige myndigheter i større grad tilrettelegger for boligbygging gjennom mer effektive prosedyrer i arealplanleggingen og tilrettelegging av tomter i sentrale strøk. Norges Bank kan heller ikke se at særnorske risikoforhold kan begrunne disse særreglene.

Ut fra en samlet vurdering vil Norges Bank tilrå at risikovekten for boliglån sikret med pant innenfor 80 prosent av forsvarlig verdigrunnlag gis en risikovekt på 50 prosent.

Med hilsen

Svein Gjedrem
Jon A Solheim
Publisert 15. januar 2001 13:54