Norges Bank

Brev

Resultatenheten innen kontanthåndteringen/omdanning til aksjeselskap sammen med bankene

Brev til Norges Banks representantskap 22.11.2000

1. Historikk

Hovedstyret fattet i møte 12. januar i år et prinsippvedtak om å gå inn for en modell hvor distriktsavdelingene etableres som en resultatenhet innenfor Område III. Resultatenheten var forutsatt å skulle utføre oppgaver knyttet til Norges Banks rolle som utsteder av sedler/mynt, samtidig som den skulle satse på å utvikle behandlingstjenestene for bankene og andre eksterne kunder innenfor kontanthåndteringen som næringsvirksomhet.

I representantskapets møte 15.06.00 orienterte sentralbanksjefen om status og videre fremdrift for etablering av distriktsavdelingene som resultatenhet og om at det ville være nødvendig med en tilpassing i avdelingsnettet for at resultatenheten skulle kunne gå i balanse etter en overgangsperiode. I forbindelse med denne orienteringen ble det fra representantskapets side bedt om ytterligere redegjørelser omkring ulike forhold; de samfunns- og kostnadsmessige konsekvenser ved etablering av distriktsavdelingene som resultatenhet og ved å avvikle distriktsavdelinger, depotmodellen og i hvilken grad synspunkter fremkommet i høringsuttalelsene hadde ført til fornyet vurdering av de foreløpige standpunkter som det ble informert om i ovennevnte møte. Til representantskapets møte 6. september i år ble det gitt en samlet fremstilling av arbeidet med å etablere distriktsavdelingene som resultatenhet. På denne bakgrunn sluttet representantskapet seg til hovedstyrets forslag om å avvikle fem distriktsavdelinger og ett kassekontor. For at tjenestetilbudet til bank/post i Øst- og Vest-Finnmark samt Nordland skal bli tilfredsstillende, besluttet representantskapet å opprette depoter i samarbeid med private banker i Vardø, Hammerfest og Bodø. Behandlingen av sedler og mynt fra disse depotene ble forutsatt å foregå i Tromsø.

2. Markedsandeler og bankenes vurdering av kontantenes strategiske betydning

Distriktsavdelingene utfører i dag tjenester for bankene på forretningsmessig basis innenfor områdene bedriftsoppgjør, hovedkassefunksjoner, oppgjør av minibankkassetter og reisevaluta. Omfanget av denne virksomheten varierer fra distrikt til distrikt, men utgjør på landsbasis 25-30% av det samlede markedet. For at virksomheten ved distriktsavdelingene på sikt minst skal gå i balanse, og aktivitetsnivået kunne opprettholdes ved alle gjenværende avdelinger, er det viktig at markedsandelen innen forretningsvirksomheten kan økes.

Gjennom de løpende kontaktene som er mellom ledelsen i Område III og bankene rundt i landet, er det blitt klart at bankene i stadig sterkere grad ønsker å konsentrere seg om det de definerer som sin kjernevirksomhet. Behandling av kontanter defineres ikke som kjernevirksomhet og heller ikke som et strategisk område hvor bankene konkurrerer med hverandre. Bankene må ha et tilbud om behandling av kontanter for sine kunder, men selve behandlingen må ikke nødvendigvis foregå innen den enkelte bank. Signalene har vært klare i retning av at dette er en oppgave som bankene gjerne overfører til andre så fremt sikkerheten er god, og forholdet til egne ansatte lar seg løse.

Det har i løpet av sommeren/høsten vært ført forhandlinger med et par av de største bankene (DnB og NOR) om landsdekkende avtaler. Også andre mindre banker har i den senere tid vist interesse for å overføre hele eller store deler av sin kontanthåndtering til Norges Bank. Ved denne type forhandlinger melder spørsmålet om virksomhetsoverdragelse, med overføring av både oppgaver og personale, seg raskt.

3. Henvendelse fra DnB

Samtidig med at arbeidet med å fremforhandle en landsdekkende avtale med DnB om veiledende priser på forskjellige typer tjenester nærmet seg slutten, tok DnBs konsernsjef kontakt med sentralbanksjefen for å søke å finne fram til nye og mer effektive løsninger innenfor kontantområdet. Det ble reist spørsmål om Norges Bank ville kunne påta seg å overta all kontanthåndtering i DnB på landsbasis. DnB står overfor valget mellom å foreta store investeringer på sikkerhetssiden i enkelte av sine behandlingssentraler i Oslo og andre steder i landet, eller å inngå i et samarbeid med andre aktører.

Kontanthåndteringen i DnB beskjeftiger i alt ca. 130 medarbeidere på landsbasis, og har en omsetning på ca. 70 mill kroner pr år. Til sammenligning kan opplyses at omsetningen innen Norges Banks avtalte tjenester i 1999 utgjorde ca. 50 mill kroner og beskjeftiget ca. 100 årsverk. I tillegg kom salg av minibanksedler og mynt i rull med en inntekt på til sammen ca. 40 mill kroner.

Overtakelse av all kontanthåndtering i DnB, og eventuelle andre banker, gir virksomheten et omfang som gjør det riktig å vurdere utskillelse i et eget aksjeselskap der bankene, i tillegg til Norges Bank, kommer inn på eiersiden.

4. Nytt perspektiv på de fremtidige utviklingsmulighetene innen forretningsvirksomheten

Som nevnt under punkt 1 ovenfor antok hovedstyret at den beste og mest realistiske strategien for den videre utviklingen av kontantbehandlingsområdet i banken ville være å gå skrittvis fram. Det ble lagt til grunn at resultatenheten ville trenge et par år for å gjennomføre de nødvendige kostnadsreduksjonene og sikre seg nye avtaler med bankene, og dermed øke inntektene og nå de fastsatte økonomiske målene. Deretter ville en vurdere å skille virksomheten ut i et eget selskap som i utgangspunktet ville være 100% Norges Bank eid.

Henvendelsen fra DnB viser at situasjonen kan være annerledes enn det som ble lagt til grunn ved beslutningen om å danne en resultatenhet. Den viser at det kan være mulig å nå målene på kortere tid enn tidligere antatt.

Det er stort behov for strukturrasjonalisering innen bankenes kontanthåndtering. Som nevnt ovenfor defineres kontanthåndtering av bankene ikke som kjernevirksomhet, og er heller ikke et område hvor bankene er opptatt av å konkurrere. Ved å delta i etableringen av et felles kontanthåndteringsselskap med bankene vil Norges Bank bidra til en betydelig strukturrasjonalisering innen kontanthåndteringen i Norge. Dette vil være i tråd med bankens formålsparagraf hvor det bl.a. heter at Norges Bank skal bidra til å fremme et effektivt betalingssystem innenlands. Mulighetene for å få til en levedyktig virksomhet øker betydelig, fordi et felles selskap vil gi bedre grunnlag for å hente ut stordriftsfordeler. Samtidig reduseres risikoen for reduksjoner i volumene gjennom en bred deltakelse fra bankenes side. Selskapet vil etter dette opplegget bli dannet med utgangspunkt i Norges Banks organisasjon, infrastruktur og bankens personell ved de gjenværende distriktsavdelingene.

5. Selskapsdannelse og utføring av sentralbankoppgavene

Viktige spørsmål i denne forbindelse er om Norges Bank etter sentralbankloven har anledning til å sette bort utførelsen av disse oppgavene til et eget deleid aksjeselskap, og om og hvordan Norges Bank skal kunne føre tilstrekkelig kontroll med utførelsen av de lovpålagte oppgavene i et deleid selskap.

Sentralbanklovens bestemmelser er ikke til hinder for en slik overføring av oppgaver til et eget deleid aksjeselskap. Det vises i denne forbindelse til JURAs notat 16.11.00 "Ev etablering av distriktsavdelingene som deleid aksjeselskap - forholdet til sentralbankloven" (vedlegg 1). I eget vedlegg til dette notatet har en forsøkt å illustrere grensene mellom de elementene av sentralbankoppgavene i kontantforsyningen som kan overføres til egne selskaper og de elementer som innebærer myndighetsutøvelse eller forvaltningsvirksomhet og som i utgangspunktet må forutsettes å skulle utføres av Norges Bank selv. Av de oppgaver som loven pålegger Norges Bank i kontantforsyningen, er det bare selve utstedelsen av sedler og mynt, dvs. bestemme pålydende og utforming og fastsette kriterier og prosedyrer for å sette sedlene og myntene i omløp som Norges Bank selv må utføre helt ut. Når det gjelder de øvrige oppgavene som produksjon, forsyning, destruksjon, innløsning og innskudd/uttak på bankenes konti i Norges Bank skal Norges Bank sørge for at det fins tilfredsstillende systemer som sikrer utførelsen av oppgavene samt å fastsette kriteriene for oppgaveutførelsen og kontrollere at disse blir fulgt.

Dannes det et felles selskap med bankene er det forutsatt at selskapet skal utføre enkelte av de sentralbankoppgavene som Norges Bank kan sette bort til andre. Dette vil være å levere ut nye og å innløse defekte/utgåtte sedler og mynt. Destruksjon av sedler vil være en del av denne oppgaven. Videre vil selskapet motta innskudd/overskuddsbeholdninger fra bankene og kontoføre disse på bankenes konti i Norges Bank. Tilsvarende vil selskapet også levere ut (og kontoføre) sedler og mynt til bankene når de har behov for tilførsel av kontanter. Selve inn- og utleveringene vil foregå i det nye selskapet, mens, som nevnt ovenfor, regelverket knyttet både til inn-/utlevering og kontoføring vil bli fastlagt av Norges Bank.

Både i vedlegg 1 og i JURAs notat av 14.11.00 "AS Kontanthåndtering - spørsmål om eierandel", som følger som vedlegg 2, slås det fast at hjemmelen for representantskapets tilsyn med hel eller deleide selskaper i § 8a annet ledd står helt på egne ben og kan brukes uavhengig av størrelsen på eierandelen eller annen særlig selskapsforankring. Dersom virksomheten har en stor forretningsdel med store eierandeler for de private bankene som svarer til deres tidligere markedsandeler, kan det være naturlig at representantskapets tilsyn etter § 8a særlig konsentreres om gjennomføringen av sentralbankoppgavene og mindre om den rene forretningsvirksomheten.

Spesielt viktig er det for sentralbanken å ha kontroll med destruksjonen av sedler og mynt. Destruksjon av mynt foregår i dag i all hovedsak i det finske metallverket Outocompo OY. Inndratt og skadet mynt kjøres til Finland hvor mynten nedsmeltes og metallet returneres til Den Kongelig Mynt for gjenbruk. Den alt overveiende delen av destruksjonen av sedler foregår maskinelt i Norges Banks distriktsavdelinger. I de store helautomatiske seddelbehandlingsanleggene som banken i dag benytter foretar maskinen ekthetskontroll etter de kriteriene som ligger i den enkelte seddel, og kvalitetssortering hvor ekte sedler av dårligere kvalitet enn den definerte grensen blir destruert automatisk. Sedler hvor maskinen ikke kan finne tilstrekkelige ekthetskriterier blir avvist, dvs. lagt ut i en egen bunke for manuell behandling. Disse sedlene sendes til Oslo for sentral kontroll og destruksjon.

Kontrollrutinene må være så gode at det ikke er mulig for andre enn Norges Bank selv å foreta endringer i telleverkene for de forskjellige sorteringskvalitetene. Det må ikke være mulig for andre å stille på disse slik at sedler som rapporteres destruert, ikke er destruert, eller at det er falske sedler som destrueres. Videre er det viktig for sentralbanken å ha hånd om fastsettelsen av destruksjonskriteriene. Det er gjennom disse sentralbanken kontrollerer og styrer kvalitetsnivået på de sedlene som skal sendes ut igjen til publikum, dvs. de sedlene som er i omløp.

Gitt at maskinen /sensorene er de samme som Norges Bank i dag benytter, er det ingen grunn til å tro at risikoen for feil i maskinen blir større om anleggene betjenes av et selskap hvor Norges Bank er deleier enn i dag hvor bankens egne distriktsavdelinger betjener anleggene. For å sikre at alle kontrollhensyn blir ivaretatt, vil det bli krevet at maskininnstillingene kan "låses" i tråd med sentralbankens spesifikasjoner, og det vil bli utarbeidet kontrollsystemer som sikrer at sentralbanken har full oversikt over denne delen av virksomheten.

Det er ikke uvanlig at sentralbanker setter bort produksjon av sedler til eksterne, men så langt er det ikke vanlig at sentralbanker har tillatt eksterne selskaper å destruere sedler. I Østerrike har sentralbanken imidlertid kjøpt seg inn i et selskap som driver behandlingsvirksomhet, herunder destruksjon. Også private banker er medeiere i dette selskapet, men deres eierandeler er små. Virksomheten drives dessuten i så nær tilknytning til sentralbanken, bl.a. gjennom samlokalisering, at det ikke ville være riktig å kalle det et eksternt selskap i vanlig forstand. Ved utskilling for et drøyt år siden av kontanthåndteringsvirksomheten fra Sveriges Riksbank til et eget selskap PSAB (Pengar i Sverige AB) 100% eid av riksbanken, ble det besluttet å samle all destruksjon i riksbanken i Stockholm. Spørsmålet om allikevel å overlate destruksjonen til PSAB er nå til vurdering i riksbanken, samtidig som riksbanken også vurderer å selge deler av selskapet til de private bankene. Også i Bank of England vurderes det å sette bort destruksjonen av sedler til andre aktører.

Med basis i JURAs vurderinger og de beskrevne mulighetene til å ha full kontroll med destruksjonen av sedler, skulle det ikke være rettslige eller prinsipielle hindringer for å danne et aksjeselskap sammen med bankene, og å la selskapet på vegne av Norges Bank stå for den praktiske utførelsen av sentralbankoppgavene.

6. Betingelser knyttet til eventuell selskapsdannelse

Som nevnt under punkt 3 ovenfor foranlediget henvendelsen fra DnB om overtakelse av all deres kontanthåndtering, at spørsmålet om å danne selskap sammen med bankene ble reist.

Skal Norges Bank gå inn i et selskap sammen med andre banker er det enkelte helt vesentlige forutsetninger som må ligge til grunn. Disse er bl.a.:

  • Selskapet må i prinsippet være åpent slik at alle de store landsdekkende bankene og regionbankene kan delta på eiersiden på premisser som oppfattes som konkurransemessig likeverdige. På kundesiden må selskapet være åpent for å betjene alle banker, både små og store.
  • Selskapet dannes med basis i Norges Banks organisasjon, dvs. at virksomheten i utgangspunktet legges til de gjenværende distriktsavdelingene i Norges Bank, og at både personell og maskiner overføres til selskapet.
  • Selskapet må påta seg å utføre sentralbankoppgavene, dvs. distribusjon og destruksjon av sedler og mynt på vegne av Norges Bank. I dette ligger et krav om at selskapet må være representert i alle regioner.
  • I utgangspunktet skal selskapet utføre de fleste av de oppgavene som Norges Banks distriktsavdelinger i dag utfører, dvs. ovennevnte sentralbankoppgaver og den type tjenester som i dag utføres for bankene som avtalte tjenester (bedriftsoppgjør, hovedkassefunksjon etc.).
  • Selskapet må ha et så godt kapitalgrunnlag, herunder egenkapital, at selskapet er i stand til å innfri sine forpliktelser. Det vil måtte tas høyde for at selskapet vil kunne gå med underskudd i de første årene. Hvor stor aksjekapitalen i selskapet skal være, vil det måtte tas stilling til i samarbeid med bankene. Beslutning om overføring av kapital til selskapet tilligger representantskapet.
  • Selskapet skal drive sin virksomhet etter forretningsmessige prinsipper, og forutsetter lønnsomhet etter en innkjøringsperiode.

I møte 11. oktober hadde hovedstyret en foreløpig behandling av spørsmålet om å etablere aksjeselskap sammen med bankene innenfor kontanthåndteringen. Hovedstyret godkjente at det ble arbeidet videre med å forberede stiftelse av slikt selskap.

Sentralbanksjefen ble gitt fullmakt til å inngå intensjonsavtaler med bankene om dannelse av felles aksjeselskap innenfor de hovedretningslinjer det er redegjort for ovenfor.

7. Intensjonsavtale med DnB

Som nevnt innledningsvis har det hastet for DnB å finne gode og sikre løsninger for sin kontantbehandling, spesielt i Oslo. Hovedstyret ble til møtet 11. oktober informert om at det har vært arbeidet med å lage en intensjonsavtale mellom Norges Bank og DnB som gjør at Norges Bank kan overta DnBs kontantbehandling i Oslo så snart som mulig. Fra Norges Banks side har det vært viktig at en slik avtale i tilstrekkelig grad binder partene for et fremtidig samarbeid. For ikke å komme i en situasjon hvor Norges Bank overtar bemanning fra DnB før et eventuelt selskap er dannet, er det lagt til grunn at Norges Bank leier inn nødvendig personell fra DnB i overgangsperioden.

Som vedlegg 3 følger til orientering intensjonsavtale mellom DnB og Norges Bank. Som vedlegg 4 og 5 følger også til orientering leveranseavtale og interimavtale mellom Norges Bank og DnB. Det tas sikte på at avtalene kan undertegnes etter at det har vært tatt kontakt med Finansdepartementet og etter representantskapets møte 14. desember.

8. Samtaler med de andre store bankene

Siden hovedstyrets møte 11. oktober har det vært avholdt møter med ledelsen i Sparebanken NOR, Kreditkassen, Sparebank1-gruppen og Fokus Bank. Alle har signalisert interesse for å arbeide videre med sikte på dannelse av felles aksjeselskap, samtidig som alle forutsetter at dette må skje i parallellforhandlinger der selskapet blir dannet på basis av en felles aksjonæravtale for alle aktørene.

Som del av denne prosessen er også Bankforeningen og Sparebankforeningen orientert om de foreliggende planene.

9. Situasjonen i Nordland

I Nordland har Nordlandsbanken og Sparebank1 Nord-Norge arbeidet med planer om å danne selskap sammen for å drive depotvirksomhet for Norges Bank i kombinasjon med forretningsdrift. I møter med disse bankene har det kommet opp som et alternativ at både Nordlandsbanken og Sparebank1 Nord-Norge (gjennom Sparebank1-gruppen) går inn på eiersiden i det aksjeselskapet som nå vurderes dannet, og at det nye selskapet driver depotet for Norges Bank samordnet med lønnsom forretningsvirksomhet.

Nordlandsbanken har signalisert at de kan tenke seg å komme inn i det selskapet som planlegges dannet med utgangspunkt i Norges Banks avdelingsnett, med en mindre eierandel etter at selskapet er etablert, gitt at et slikt nytt selskap tilbyr kontanttjenester til bankene i Nordland. Som nevnt i punktet ovenfor vurderer Sparebank1-gruppen å gå inn i selskapet fra starten av.

10. Orienteringsmøter/Finansdepartementet og Den faste Komité

Som det fremgår av punkt 4 i vedlegg 1, JURAs notat av 14.11.00, skal bankens organer, før det treffes vedtak av særlig viktighet, forelegge saken for Finansdepartementet. Endelig vedtak om etablering av distriktsavdelingene som selskap etter § 8a vil være en sak av særlig viktighet, jf Ot prp nr 96 s 58 og DKM-saken.

På møte i Finansdepartementet i slutten av oktober ble finansministeren gitt en foreløpig orientering om planene om å etablere aksjeselskap sammen med bankene.

Den faste Komité ble informert om det pågående arbeidet i et møte med sentralbanksjefen onsdag 8. november. De ansattes representant på møtet uttalte seg her positivt til den påtenkte selskapsdannelsen.

11. Norges Banks eierandel i selskapet

Gjennom de samtalene og drøftingene som så langt er gjennomført med de store bankene som er nevnt ovenfor, er det blitt klart at de ikke vil ha sterke synspunkter på hvilken eierandel Norges Bank bør ha i det nye selskapet. Bankene legger til grunn at Norges Bank selv bestemmer dette. Det som er viktig for dem, er at fordelingen av de øvrige bankers eierandel fortrinnsvis skjer i forhold til omfanget av disse bankenes kontanthåndteringsvirksomhet.

I vedlegg 2 fra JURA, hvor notat av 10.10.2000 fra advokat Jan B. Jansen i advokatfirmaet Arntzen, Underland & Co følger som vedlegg, er sentrale problemstillinger rundt valg av eierandel belyst. I notatene redegjøres det for kompetanse og aksjonærrettigheter knyttet til de forskjellige rettslig relevante eierandelsgrenser på 100%, over 9/10, minst 2/3, over 50%, over 1/3 og minst 1/10.

Etter hovedstyrets vurdering er de mest relevante grensene for Norges Banks eierandel enten "over 50%", "over 1/3" eller eierandel i forhold til omfanget av bankens kontanthåndteringsvirksomhet. Ved over 50% sikres vanlig, operativ kontroll ved bl.a. kontroll gjennom generalforsamlingens instruksjonsrett overfor styre, valg av styre og beslutninger om godkjennelse av årsregnskap og utdeling av utbytte mv. Med over 1/3 har banken negativ kontroll gjennom å kunne blokkere endringer i kapitalsituasjonen ved emisjoner og endringer i vedtektene for øvrig.

Av notatet fra JURA fremgår det at det finnes alternative måter å sikre innflytelse på uavhengig av eierandelen. Det vises i denne forbindelse spesielt til punkt 3 i JURAs notat.

Her pekes det spesielt på muligheten for forskjellige aksjeklasser, hvor aksjene som eies av Norges Bank gis særlige rettigheter. Videre pekes det på at samme effekt kan oppnås gjennom aksjonæravtaler, eller ved at Norges Bank sikrer seg kontroll gjennom vedtektene (forutsetter at Norges Bank har negativ kontroll med over 1/3 av aksjene) eller gjennom avtaleverket for tjenesteyting.

Det er viktig for Norges Bank at de andre aktørene er villige til å påta seg et vesentlig medansvar. Det vil gi et sikrere grunnlag for lønnsom drift. Som nevnt ovenfor viser JURAs notat at det er et stort juridisk rom for eierandeler, i prinsippet fra 0 til 100%. Valget av eierandel må baseres på en avveining av økonomiske og institusjonelle hensyn.

Økonomisk risiko er risiko for fremtidig tap ved virksomheten eller behov for kapitaltilførsel. Dette skulle trekke i retning av at Norges Bank har en så lav eierandel som mulig. Det er liten grunn til å tro at denne risikoen kompenseres ved mulighet for betydelig avkastning på investert kapital. Signalene fra samtalene med bankene er at deres hovedmotiv for å gå inn i et felles aksjeselskap er knyttet til mulighetene for å redusere kostnadene og øke sikkerheten innen kontanthåndteringen. Mulighetene for å få høy avkastning på investert kapital er derfor ikke trukket fram som et viktig moment.

Siden det viktigste hensynet for Norges Bank, å sikre ivaretagelse av og kontroll med utførelsen av sentralbankoppgavene, ikke er avhengig av eierandel, er det etter hovedstyrets vurdering ikke behov for at Norges Bank har en eierandel på "over 50%". På den annen side kan det være argumenter for Norges Bank iallfall i etableringsfasen og til selskapet er vel innarbeidet, har en eierandel som sikrer at det ikke finner sted vedtektsendringer eller kapitalutvidelser som Norges Bank finner uheldig (negativ kontroll).

Hovedstyret tar derfor sikte på at selskapet i utgangspunktet etableres med en eierandel på Norges Banks side på 34%, mens de øvrige 66% fordeles mellom bankene med utgangspunkt i de volumer de bringer med seg inn i selskapet. Siktepunktet om en eierandel på 34% på etableringstidspunktet er avhengig av at tilstrekkelig mange banker går inn i selskapet fra etableringstidspunktet. Samtalene om dannelse av selskap har kommet lengst i forhold til DnB. Hvis det skulle vise seg at selskapet i første omgang bør etableres med bare Norges Bank og DnB som eiere, vil det være naturlig at Norges Banks eierandel fastsettes til 2/3, mens DnB går inn med 1/3.

På sikt synes det naturlig at Norges Bank har en eierandel som, på lik linje med prinsippene for de øvrige eierne, gjenspeiler omfanget av den virksomhet som Norges Bank bringer inn i selskapet. En eventuell reduksjon av eierandel vil måtte godkjennes av representantskapet.

12. Prinsipper ved overføring av medarbeidere fra Norges Bank til selskapet

Utskilling av distriktsavdelingene til et nytt deleid aksjeselskap vil berøre en stor del av bankens ansatte. Det er viktig å få avklart hvilke rettigheter de berørte ansatte vil ha i forhold til de rettighetene som i dag gjelder i sentralbanken. Dette arbeidet er ikke avsluttet, men det gis nedenfor en grov skisse til hvordan dette kan tenkes gjennomført:

Lønns- og arbeidsvilkår Inngåtte tariffavtaler gjelder til utløp av tariffperioden 31.3.02. Partene må da forhandle om hvilke lønns- og arbeidsvilkår som skal gjelde i det nye selskapet.

Pensjon og Forsikring Medarbeidere som overføres fra Norges Bank til selskapet vil kunne beholde medlemskapet i Norges Banks pensjonskasse (etter nødvendige vedtektsendringer). Når det gjelder forsikringer tas det sikte på at medarbeidere fra Norges Bank som overføres til selskapet, på overføringstidspunktet får forsikringsordninger som i ytelser tilsvarer de som gjelder for ansatte i Norges Bank. På sikt må forsikringsordningene for alle medarbeidere i det nye selskapet harmoniseres.

Boliglån Medarbeidere som overføres til selskapet fra Norges Bank vil kunne beholde boliglån i Norges Bank med de til enhver tid gjeldende vilkår og rentesatser.

Tiltakspakke Eventuell overtallighet søkes løst før selskapsetableringen gjennom benyttelse av bankens tiltakspakker. En eventuell fremtidig overtallighet som måtte oppstå i selskapet må løses av selskapet.

Øvrige arbeidsvilkår Øvrige arbeidsvilkår reguleres dels gjennom tariffavtaler og administrative bestemmelser i det nye selskapet. Det må finne sted en harmonisering av de administrative bestemmelsene i alle de deltakende bankene.

13. Bankens bygningsmasse

Ved utskilling av kontanthåndteringen i et deleid aksjeselskap vil det ikke være naturlig at Norges Bank blir stående som eier av de bygningene som distriktsavdelingene utenfor Oslo i dag benytter, og som det er forutsatt at den nye selskapet skal drive sin virksomhet fra.

Etableres selskapet, vil det være naturlig at det nye selskapet vurderer om det ønsker å være eier av disse bygningene, eller om det vil være mest hensiktsmessig å stå som leietaker. Velges det siste, vil det være et krav at selskapet kan inngå langsiktige leieavtaler med den/de nye eierne, slik at Norges Bank kan være sikker på at selskapet i fremtiden har tilfredsstillende lokaler for utøvelse av sentralbankoppgavene. Det vil i den forbindelse bli vurdert om Norges Bank bør ha fortrinnsrett til å tre inn i leieavtalen hvis selskapet ikke lenger ønsker å stå som leietaker.

14. Konkurransemessige forhold og rammebetingelser

Etablering av et felles aksjeselskap mellom alle de store bankene og Norges Bank krever spesielle vurderinger av det nye selskapets posisjon i forhold til bl.a. konkurranselovgivning. Disse spørsmålene er under utredning og vil bli lagt fram for Representantskapet som egen sak.

Det arbeides med å klargjøre hvilke rammebetingelser som skal gjelde i ett nytt selskap som skal utføre sentralbankoppgaver på vegne av Norges Bank. Dette gjelder bl.a. spørsmålene om hvilke valuteringsregler som skal legges til grunn, og fra hvilket tidspunkt Norges Bank skal overta ansvaret for de pengene som leveres inn til selskapet.

15. Tilråding

Representantskapet tar hovedstyrets brev om status i arbeidet med å etablere et felles aksjeselskap mellom Norges Bank og bankene til orientering, og slutter seg til at det arbeides videre med sikte på etablering av selskapet etter de retningslinjene som fremgår av hovedstyrets brev. Til neste møte i representantskapet forutsettes det lagt fram utkast til:

  • Aksjonæravtale
  • Vedtekter
  • Stiftelsesdokumenter
  • Åpningsbalanse
  • Leveranseavtale mellom det nye selskapet og Norges Bank
  • Forretningsplan for selskapet

 

Med hilsen

 

Svein Gjedrem

Ole J. Oldertrøen

Publisert 8. februar 2001 10:57