Norges Bank

Brev

Nytt rapportsystem for valutastatistikken

Norges Banks brev til Finansdepartementet 23. oktober 2000

1. Bakgrunn

Valutaloven av 14. juli 1950 gir hjemmel til å pålegge både fysiske og juridiske personer å rapportere alle betalinger/oppgjør mellom innlending og utlending og mellom innlendinger i valuta. Norges Bank er med hjemmel i denne lov og forskrift av 22.06.1990 delegert myndighet til å utføre statistikk- og kontrolloppgaver. På denne bakgrunn har Norges Bank utformet en forskrift om valutaregulering (27.06.1990 med senere endringer) som gir regelverket for transaksjoner med utlandet. Dette gir formelt grunnlaget for utarbeidelse av valutastatistikken.

Valutastatistikken danner rammen for utenriksregnskapet som publiseres av Statistisk sentralbyrå. Valutastatistikken gir vesentlige bidrag til det endelige tallmaterialet, spesielt på kapitalsiden, men også en del direkte og indirekte størrelser på driftsbalansen.

Bankrapportsystemet (BRAVO), som utgjør en del av valutastatistikksystemet, danner dessuten grunnlag for samarbeid med andre kontrollmyndigheter når det gjelder en persons eller et foretaks økonomiske samkvem med utlandet. Dette samarbeidet gjelder i første rekke toll- og skattemyndigheter samt Økokrim, men også Kredittilsynet kan få slik informasjon. Disse myndighetene etterspør informasjon om enkeltbetalinger fra Norges Bank. Med basis i BRAVO utføres også kontrolloppgaver for Utenriksdepartementet i forbindelse med oppfølgingen av internasjonalt vedtatte sanksjoner mot særskilte land.

Grunnlaget for valutastatistikken fremkommer gjennom innhenting av detaljerte opplysninger om betalinger, dels gjennom det tidligere nevnte bankrapportsystemet, og dels gjennom innhenting av opplysninger direkte fra foretak som har kontoforhold (eller andre oppgjørsordninger) med utlandet.

Rapportsystemet er lukket i den forstand at det er den enkelte konto som danner grunnlaget for rapportplikten. Både beholdninger og betalinger blir rapportert. En mengde betalinger rapporteres av hensyn til avstemmingen. Dette er betalinger som ikke direkte gjelder Norges økonomiske samkvem (eller gjelds- og fordringsforhold) med utlandet. Valutaforretninger bankene i mellom, samt overføringer mellom egne konti i norske og utenlandske banker kan stå som eksempler på slike typer betalinger. Disse betalingene medfører en arbeidsbelastning både for bankene som rapportører og for Norges Bank i samband med å få luket dette ut av grunnlaget til utenriksregnskapet. Det er en svært vanskelig oppgave i praksis.

2. Norges Banks oppgaver

Norges Bank må målrette sine oppgaver og funksjoner med tilhørende ressursbruk, basert på hva som er naturlige oppgaver eller kjerneoppgaver for en sentralbank. Valutastatistikken danner i så måte en viktig input til gjennomføringen av pengepolitikken og arbeidet med finansiell stabilitet. I lys av dette har Norges Bank satt følgende krav til valutastatistikken:

  • Statistikkbehov skal være styrende for utformingen av valutastatistikksystemet.
  • Statistikken skal være rettet mot bankens informasjonsbehov knyttet til gjennomføringen av pengepolitikken og arbeidet med finansiell stabilitet.
  • Internasjonal rapportering vil være en del av et utvidet sentralbankbehov knyttet til internasjonal pengepolitikk og internasjonal finansiell stabilitet.

3. Nytt system for valutastatistikken

Norges Bank har som mål å opprettholde og utvikle moderne statistikksystemer. For å sikre dette ble det høsten 1999 igangsatt et utredningsarbeid for å vurdere alternative rapportsystemer for valutastatistikken. Siktemålet er å etablere et nytt system tilpasset fremtidens strammere krav til statistikk-kvalitet, aktualitet og ressursbruk knyttet til den løpende produksjonen.

Norges Bank har gjennom utredningen kommet til at det vil ikke vil være mulig å målrette et bankrapportsystem i tilstrekkelig grad. Denne erkjennelsen baserer seg både på vurdering av overordnede rammebetingelser og mer tekniske svakheter ved et bankrapportsystem.

De overordnede rammebetingelsene er etter bankens syn:

  • Et bankrapportsystem er ikke fremtidsrettet da internasjonaliseringen av finansmarkeder og næringsliv samt større bruk av moderne teknologi som alternative oppgjørskanaler (for eksempel internet) bidrar til å vanskeliggjøre informasjonsinnhentingen basert på betalinger.
  • Et bankrapportsystem er en kostbar løsning, både for rapportører og for Norges Bank. Det er begrensede muligheter for å automatisere i ønskelig grad uten at dette har negative konsekvenser for kvaliteten på innrapportert materiale.

De tekniske svakhetene ved et bankrapportsystem er:

  • Det trengs en stor mengde rapporter for å "lukke" dagens BRAVO-system. Dette innebærer at banken pålegger rapportører å melde en mengde transaksjoner som ikke innebærer endringer i fordrings- og gjeldsforholdet overfor utlandet.
  • Videreformidling av informasjon via bankene (på vegne av norske personer og foretak) gir ikke optimal kvalitet på statistikken.

I lys av hva som er naturlige sentralbankoppgaver og ovennevnte svakheter knyttet til et bankrapportsystem, vil banken derfor avvikle BRAVO-systemet som kilde for valutastatistikken. Andre land går i tilsvarende retning. Innenfor "Committee for Monetary, Financial and Balance of Payments Statistics" (CMFB) - en EØS-komite der Norge er representert ved SSB og Norges Bank - arbeides det med at landene samlet skal innrette rapportsystemene mot større grad av direkte rapportering fra primærkildene med bortfall av indirekte rapportering via banker som en konsekvens av dette. Denne endringen innebærer også at banken skifter prinsipp fra dagens lukkede totaltellingssystem til et åpent system som i noen grad vil innebære telling basert på utvalgstrekking.

Datagrunnlaget for valutastatistikken vil dermed for fremtiden bli hentet direkte fra foretak (inkl. finansinstitusjoner) med økonomisk aktivitet overfor utlandet. Basert på en kombinasjon av utvalgstrekking og fulltellinger (for eksempel avhengig av sektortilhørighet) viser bankens utredning så langt at en vil oppnå gevinster både i form av kvalitet og ressursbruk ved en slik omlegging.

4. Konsekvenser

På bakgrunn av ovenstående har banken sendt brev til SSB der spørsmålet om en endret arbeidsdeling for data til utenriksregnskapet tas opp, i tillegg til at de gis en generell orientering om veivalget. Etter Norges Banks syn vil det være rasjonelt at SSB tar ansvaret for statistikken for varer og tjenester og Norges Bank tar ansvaret for utarbeidelse av tall til kapitalregnskapet (inkl. kapitalavkastningen).

Den totale rapportbyrden fra næringslivet og finansinstitusjonene til offentlige myndigheter vil reduseres gjennom omleggingen av rapportsystemet. Omleggingen innebærer også et potensiale for forenklinger i rapportform og skjemaer, gjennom automatisering og standardisering.

På basis av bl.a. sammenlikninger med andre relevante sentralbanker er det satt en referanseramme for fremtidig ressursbruk for statistikkarbeid i Norges Bank som innebærer en betydelig reduksjon i forhold til dagens situasjon. Det veivalget som er tatt i utredningen om fremtidig rapportsystem for valutastatistikken, vil i betydelig grad bidra til måloppnåelse på dette feltet. Under forutsetning av at SSB i stor grad vil kunne skaffe til veie informasjon for varer og tjenester gjennom allerede etablerte statistikksystemer, er det bankens syn at omleggingen av valutastatistikksystemet og endret arbeidsdeling med SSB vil være ressursbesparende når en ser de to institusjonene samlet.

Norges Bank kan vanskelig forsvare selv å dekke kostnadene ved å utvikle et nytt bankrapportsystem ut fra behovet for kontrolloppgaver alene.

Omleggingen av valutastatistikksystemet vil endre grunnlaget for bankens samarbeid med kontrollmyndighetene. Det detaljerte datagrunnlaget som disse etater etterspør, vil falle bort da Norges Bank etter overgang til nytt system ikke vil ha tredjepartsinformasjon på foretaks eller personnivå. Dette vil også endre grunnlaget for samarbeid med Utenriksdepartementet om økonomiske sanksjoner mot visse land.

Norges Bank legger opp til en gradvis overgang fra gammelt til nytt system for valutastatistikk i perioden 2002 til 2005. De endelige kravene til opplegget vil være ferdig utformet i juni 2001. I annet halvår 2001 tar banken sikte på å gjennomføre en høringsrunde blant berørte parter før nytt system utvikles og implementeres.

Med hilsen

Audun Grønn
Statistikkdirektør

Kopi:
Skattedirektoratet
Toll- og avgiftsdirektoratet
Utenriksdepartementet
Økokrim

Publisert 23. oktober 2000 09:10