• Årsrapport om betalingssystem 2008

- I Norge støtter betalingssystemet opp om den økonomiske utviklingen. Betalinger gjennomføres kostnadseffektivt, hurtig og sikkert. Betalingssystemet har fungert svært godt under krisen, og bankene er nå trolig enda mer bevisst sine kostnader. Jeg tror derfor at viljen til å videreutvikle et allerede godt betalingssystem vil være stor i tiden vi har foran oss, sier visesentralbanksjef Jan F. Qvigstad.

Om betalingssystemet ikke fungerer, vil det økonomiske livet raskt stoppe opp. Handler blir ikke gjort opp, og privatpersoner og bedrifter får ikke pengene sine. Under finansuroen har systemene vist seg å være robuste, noe som har bidratt til å opprettholde økonomisk aktivitet i en periode der tilliten til motparter har vært lav.

Det har de siste tiårene vært en formidabel vekst i produktiviteten i betalingsformidlingen. Papirbaserte tjenester som sjekk og brevgiro har blitt erstattet av betalingskort og nettbank. Elektroniske tjenester utgjør nå 97 prosent av alle betalinger med kontopenger. Dette har redusert omfanget av manuelle operasjoner, og vært en viktig bidragsyter til økt produktivitet.

Kontanter brukes fortsatt til en stor del av betalingene, men betydningen som betalingsinstrument er redusert over tid. Kontantenes andel av betalingsmidlene har blitt halvert i løpet av ti år, og utgjør nå 7 prosent, mot 14 prosent for ti år siden. Kontantandelen er lavere i Norge enn i de fleste andre land.

Vi anslår kostnadene til betalingsformidlingen i Norge til vel 11 milliarder kroner, eller 0,5 prosent av bruttonasjonalproduktet. Bankene har økt sin kostnadsdekning i betalingsformidlingen, men har fortsatt høyere kostnader enn inntekter. Det gjelder særlig tjenester som medfører kontanthåndtering. Det er en utfordring for bankene å redusere kostnadene og øke inntektene fra slike tjenester. Hvis bankene ikke oppnår kostnadsdekning, må underskuddet dekkes inn fra andre områder.