Likviditetsrisiko brukes ofte som betegnelse på risiko knyttet til forskjell i løpetid mellom bankers aktiva og passiva. Typisk har bankene brukt innskudd som kunden disponerer uten oppsigelsestid, som grunnlag for lån med lengre løpetid. Norges Bank overvåker likviditetsforholdene i bankene og i de markedene bankene tar opp lån. Blant annet må Norges Bank være i stand til å vurdere om banker i en gitt situasjon står ovenfor likviditets- eller soliditetsproblemer, og hvilke konsekvenser slike problemer i én bank kan medføre for finansiell stabilitet.

Likviditetsovervåkingen er basert både på markedsovervåking, møter og rapporteringskrav til bankene. De største bankene rapporterer dessuten særskilt om likviditetsutviklingen. Det lages en likviditetsanalyse på grunnlag av disse rapportene, men denne er ikke offentlig. Informasjon fra overvåkningsarbeidet nyttes i rapporten Finansiell stabilitet.

Denne overvåkingen er også nyttig i utøvelsen av myndigheten til å yte likviditetslån, gjøre innskudd og gi annen kreditt til forretningsbanker og sparebanker. Videre kan Norges Bank gi kreditt på spesielle vilkår. Denne sentralbankfunksjonen kalles långiver i siste instans.