Hovedtall 1990-2003
Markedsverdien av Petroleumsfondets internasjonale portefølje var ved utgangen av 2003 på 845 milliarder kroner.
Figur 1 viser utviklingen i fondets markedsverdi fra 1997 målt både i norske kroner og i den valutakurven som svarer til sammensetningen av fondets referanseportefølje. Utviklingen i de to tallseriene var nokså parallell til og med 2001. I 2002 styrket den norske kronen seg mye mot de valutaer fondet er investert i, slik at økningen av verdien målt i kroner ble betydelig lavere. I 2003 bidrog en svakere kronekurs til det motsatte. Endret kronekurs påvirker kroneverdien av fondet, men ikke fondets verdi for Norge målt ved mulighetene til å kjøpe varer og tjenester fra utlandet i framtiden. Avkastningen målt i valuta gir derfor et mer riktig bilde av utviklingen av fondets internasjonale kjøpekraft enn tall som inkluderer virkningen av endret kronekurs.
Tabell 1: Årlig nominell og reell avkastning av Petroleumsfondet 1997-2003 i prosent, regnet mot fondets valutakurv
| |
1997 |
1998 |
1999 |
2000 |
2001 |
2002 |
2003 |
1997- 2003 |
| Nominell avkastning |
|
|
|
|
|
|
|
|
| -på aksjeporteføljen * |
- |
12,86 |
34,81 |
-5,82 |
-14,59 |
-24,37 |
22,83 |
2,16 |
| -på renteporteføljen |
9,07 |
9,31 |
-0,99 |
8,41 |
5,04 |
9,90 |
5,26 |
6,51 |
| -på totalporteføljen |
9,07 |
9,25 |
12,44 |
2,50 |
-2,47 |
-4,74 |
12,59 |
5,31 |
| Prisstigning ** |
1,75 |
0,92 |
1,28 |
2,02 |
1,18 |
1,89 |
1,36 |
1,49 |
| Reell avkastning |
7,19 |
8,25 |
11,02 |
0,47 |
-3,61 |
-6,51 |
11,08 |
3,77 |
| Forvaltningskostnader*** |
0,04 |
0,06 |
0,09 |
0,11 |
0,07 |
0,09 |
0,10 |
0,08 |
| Netto realavkastning |
7,15 |
8,19 |
10,93 |
0,36 |
-3,68 |
-6,60 |
10,98 |
3,69 |
* Inklusive det særskilte Miljøfondet
** Veid gjennomsnitt av konsumprisstigningen i de land som i vedkommende år inngår i fondets referanseportefølje
*** Kostnadene inkluderer honorarer til eksterne forvaltere for oppnådd meravkastning. Kostnadene i 1997 er anslått, men ikke beregnet nøyaktig.
Samlet for 2003 hadde Petroleumsfondets portefølje en avkastning på 12,6 prosent regnet i fondets valutakurv.
Den prosentvise avkastningen av Petroleumsfondets internasjonale portefølje fra og med 1997 er vist i tabell 1. I 1997 var fondet investert i rentebærende statspapirer, mens porteføljen siden 1998 har bestått av både aksjer og rentebærende verdipapirer. Som gjennomsnitt for årene 1997-2003 har den nominelle avkastningen på både aksje- og renteporteføljen vært positiv med henholdsvis 2,2 og 6,5 prosent i året. For hele fondet har den årlige nominelle avkastningen i gjennomsnitt vært på 5,3 prosent, som etter fradrag for prisstigning og forvaltningskostnader gir en netto årlig realavkastning på 3,7 prosent. Forvaltningskostnadene har i gjennomsnitt vært på 0,08 prosent av forvaltningskapitalen. Dette er lavt sammenlignet med tilsvarende fond i andre land.
Figur 2 viser prosentvis årlig avkastning for aksje- og renteporteføljene siden 1997, målt i fondets valutakurv. I 1998 og særlig i 1999 og 2003 var det høy positiv avkastning på aksjeporteføljen, mens det var negativ avkastning i årene 2000, 2001 og 2002. Med unntak av 1999, har det vært positiv avkastning på renteinvesteringene.
Figur 3 viser avkastningen siden 1998 som absolutt beløp, regnet i norske kroner og i fondets valutakurv. Etter negativ avkastning i 2001 og 2002, snudde utviklingen i 2003 til et betydelig positivt bidrag. Den akkumulerte avkastningen er etter 2003 positiv målt i både norske kroner og i fondets valutakurv. Akkumulert avkastning for hele perioden er 96,6 milliarder kroner målt i valutakurven.
Figur 4 viser hvordan verdien av 100 kroner investert i aksjer og 100 kroner investert i rentebærende verdipapirer ved utgangen av 1997 ville ha utviklet seg. Ved utgangen av 2003 ville aksjeverdien ha vært 114 kroner, det vil si en oppgang på 14 prosent over disse årene. Verdien på renteporteføljen ville ha vært 143 kroner, som svarer til en oppgang på 43 prosent. Verdiene er her målt i fondets valutakurv. Mens renteporteføljen har hatt en noenlunde jevn avkastning, er svingningene store for aksjeavkastningen. For en kombinert portefølje med samme sammensetning av aksjer og rentebærende verdipapirer som Petroleumsfondet, ville den akkumulerte avkastningen siden 1998 ha vært på 32 prosent.
Tilførsler av nye midler 1995-2003
Finansdepartementet tilførte første gang midler til den internasjonale porteføljen i Statens petroleumsfond i mai 1996, etter at statsregnskapet for 1995 viste et overskudd på 2 milliarder kroner. Deretter har det vært overskudd på statsregnskapet hvert år, og det er overført midler til fondet i samsvar med Finansdepartementets anslag for hvor stort overskuddet ville bli. Når det endelige statsregnskapet foreligger noen måneder inn i det påfølgende året, er neste års tilførsler til fondet er blitt justert gjennom korrigering for avviket mellom det som ble tilført i løpet av året, og endelige avsetninger til Petroleumsfondet.
Tabell 2: Tilførsler til Statens petroleumsfond 1995-2003. Millioner kroner
| Regnskapsår |
Faktisk tilførsel i løpet av året * |
Endelig avsetning i statsregnskapet |
Andel av statens oljeinntekter som er overført til fondet. Prosent |
| 1995 |
- |
1 981 |
5 |
| 1996 |
47 476 |
44 213 |
63 |
| 1997 |
60 900 |
64 019 |
71 |
| 1998 |
32 837 |
27 982 |
62 |
| 1999 |
24 423 |
26 133 |
59 |
| 2000 |
149 838 |
150 519 |
94 |
| 2001 |
251 189 |
257 017 |
99 |
| 2002 |
125 354 |
115 828 |
68 |
| 2003 |
103 911 |
|
64** |
| Sum 1995-2003 |
795 929 |
687 692 |
|
* Fratrukket forvaltningshonorar til Norges Bank
** Foreløpig anslag
Tabell 2 viser at endelig avsetning i statsregnskapet fra og med 1996 har variert fra om lag 26 milliarder kroner for 1999 til mer enn 250 milliarder for 2001. I 2003 var faktisk tilførsel på 104 milliarder kroner. Samlet for årene 1995-2003 er Petroleumsfondets internasjonale portefølje tilført 796 milliarder kroner.
Tabellen viser også andelen av statens netto kontantstrøm fra petroleumsvirksomheten som er blitt tilført Petroleumsfondet. I årene 2000 og 2001 ble nesten hele kontantstrømmen tilført fondet, mens denne andelen har gått ned i årene 2002 og 2003.
Norges Banks bidrag til forvaltningsresultatet
Finansdepartementet har definert en referanseportefølje for forvaltningen av Petroleumsfondet. Denne uttrykker den overordnede investeringsstrategien for fondet, og gjør det mulig å måle Norges Banks bidrag som forvalter. Norges Bank kan bidra til forvaltningsresultatet ved å velge en faktisk portefølje som avviker fra referanseporteføljen. Et enkelt mål for Norges Banks bidrag til avkastningen er forskjellen mellom faktisk avkastning og referanseavkastningen slik indeksleverandørene beregner den. Første linje i tabell 3 viser at meravkastningen hvert år har vært positiv, med et gjennomsnitt på 0,36 prosentpoeng hvert år siden 1998.
Forvaltningen av Petroleumsfondet medfører noen kostnader som sammenlignbare fond i hovedsak ikke har. Det dreier seg om kostnader ved investering av store volumer nye midler, og om kostnader som følge av større endringer i sammensetningen av referanseporteføljen. I 2003 har det som i 2002 vært store endringer i referanseporteføljen ved at ikke-statsgaranterte verdipapirer har erstattet en stor del av statspapirene i Europa og Amerika. Petroleumsfondet betaler skatt på aksjeutbytte i en rekke land. Slike skattekostnader er det vanlig å korrigere for ved beregning av meravkastning. Dersom det korrigeres for alle disse kostnadskomponentene, kommer vi fram til et tall for brutto meravkastning. Dette er mer sammenlignbart med den meravkastning andre forvaltere vanligvis rapporterer. I gjennomsnitt de seks siste årene har brutto meravkastning vært på 0,43 prosentpoeng, se andre linje i tabell 3. Regnet i beløp utgjorde dette i sum for perioden 9,4 milliarder kroner.
Tabell 3: Norges Banks bidrag til avkastningen av Petroleumsfondet i hvert av årene 1998-2003 og i gjennomsnitt for de seks årene. Prosentpoeng
| Total |
1998 |
1999 |
2000 |
2001 |
2002 |
2003 |
1998- 2003 |
| Ukorrigert meravkastning |
0,20 |
1,25 |
0,20 |
0,02 |
0,13 |
0,47 |
0,36 |
| Brutto meravkastning * |
0,20 |
1,25 |
0,28 |
0,15 |
0,25 |
0,59 |
0,43 |
| Verdiskapning ved aktiv forvaltning ** |
0,19 |
1,18 |
0,20 |
0,11 |
0,21 |
0,54 |
0,39 |
* Tillegg for kostnader ved investering av nye midler, ekstraordinære kostnader ved Finansdepartementets endring i referanseporteføljen og skatt på aksjeutbytte. Korreksjonspostene er ikke beregnet for 1998 og 1999.
** Brutto meravkastning med fradrag for aktive forvaltningskostnader og utlånsinntekter, men med tillegg for transaksjonskostnader som følger av vanlig indeksering.
Den tredje linjen i tabell 3 viser netto verdiskaping ved aktiv forvaltning. Dette er et utrykk for hvor mye merverdi Norges Bank skaper i forvaltningen sammenlignet med et alternativ der hele porteføljen forvaltes på billigste måte tettest mulig opp mot referanseporteføljen (indeksforvaltning). Ved beregning av netto verdiskaping tas det hensyn til at også ren indeksforvaltning ville ha ført med seg noen transaksjons- og forvaltningskostnader. Det gjøres på den annen side fradrag både for ekstra forvaltningskostnader ved aktiv forvaltning og for inntekter fra utlån av verdipapirer som også ville ha kommet ved passiv forvaltning. I avsnitt 2.2 i beretningsdelen er det gjort nærmere rede for beregningene.
Norges Banks netto bidrag til verdiskapingen ved aktiv forvaltning i 2003 var på 0,54 prosentpoeng. Som gjennomsnitt over perioden 1998 -2003 var nettobidraget til meravkastningen på 0,39 prosentpoeng. Regnet i beløp utgjorde dette 8,2 milliarder kroner.
Figur 5 viser brutto meravkastning hvert kvartal fra og med 1998. Norges Bank har oppnådd meravkastning i 17 av 24 kvartaler siden Petroleumsfondet første gang plasserte midler i aksjer. Figuren viser også akkumulert faktisk avkastning og akkumulert referanseavkastning. Differansen mellom de to avkastningsseriene akkumuleres for hele perioden til en brutto meravkastning på 3,24 prosentpoeng.
For å vurdere kvaliteten av den aktive forvaltningen, er det i tillegg viktig å ta i betraktning den markedsrisikoen Norges Bank har tatt for å oppnå meravkastning. Figur 6 viser den utviklingen i relativ volatilitet (se ramme i kapittel 5 i beretningsdelen) som faktisk portefølje har hatt i forhold til referanseporteføljen siden 1999. I figuren er det brukt to ulike risikomål. Forventet relativ volatilitet beregnes på forhånd, på grunnlag av volatiliteten i markedene noen år bakover i tid. Dette risikomålet viser forholdsvis små endringer over tid, og har hele tiden ligget godt under den øvre grensen på 1,5 prosentpoeng som Finansdepartementet har satt for risikotakingen i Norges Banks forvaltning. Faktisk relativ volatilitet er beregnet i ettertid ut fra hvor mye den faktiske differanseavkastningen har variert i siste tolvmånedersperiode. De to målene viser svært forskjellig nivå på risikotakingen i 2000, da aksjemarkedene svingte mye. I de tre siste årene viser målene om lag samme grad av risikotaking.
Informasjonsraten er et vanlig mål på dyktighet i kapitalforvaltning. Den kan beregnes som forholdstallet mellom den årlige brutto meravkastningen og den faktiske relative volatiliteten. Informasjonsraten viser med andre ord hvor høy meravkastning man får igjen for hver risikoenhet. For perioden 1998-2003 har Petroleumsfondet hatt en gjennomsnittlig informasjonsrate på 1,06. Norges Bank har som mål for forvaltningen at forholdstallet skal være høyere enn 0,25. I en egen temaartikkel i denne årsberetningen er det en detaljert gjennomgang av resultatene fra aktiv forvaltning i denne perioden.
Intern og ekstern forvaltning
Figur 7 viser noen nøkkeltall om forholdet mellom intern og ekstern forvaltning av Petroleumsfondet i de to siste årene. Som gjennomsnitt for 2003 ble om lag 72 prosent av fondet forvaltet internt i Norges Bank. Kostnadene ved den interne forvaltningen utgjorde om lag 43 prosent av de samlede forvaltningskostnadene. Den interne forvaltningen stod for om lag 42 prosent av den samlede risikoen knyttet til aktiv forvaltning.
Andelen av ekstern forvaltning har økt noe i volum fra 2002 til 2003, mens risikotakingen i ekstern- og internforvaltningen er uendret. Eksterne forvaltere står for mer enn halvparten av den aktive risikotakingen, mens de forvalter 28 prosent av midlene. Den eksterne forvaltningen er dyrere enn den interne. Noe av forklaringen er at aktiv forvaltning er klart dyrere enn indeksforvaltning. En annen viktig forklaring er at stordriftsfordeler tilsier at intern forvaltning av store porteføljer kan være billigere enn å kjøpe forvaltningstjenester i markedet. Norges Banks strategi er å la eksterne forvaltere med spesialisert kompetanse stå for mye av den samlede aktive risikotakingen, mens banken gjennom sin internforvaltning prøver å utnytte de stordriftsfordeler som følger av fondets størrelse, og i tillegg drive aktiv forvaltning på enkelte områder.
Figur 8 viser at tallet på eksterne mandater har økt raskt. Ved utgangen av 2003 hadde 24 ulike eksterne forvaltere til sammen 46 ulike mandater.
Størrelsen av Petroleumsfondet i et internasjonalt perspektiv
Ved utgangen av 2003 var markedsverdien av Petroleumsfondets internasjonale portefølje på 845 milliarder kroner. Siden dette er en formue, blir det misvisende å sammenligne størrelsen med for eksempel årlige statsutgifter eller årlig verdiskaping i Norge. Man kan imidlertid se på hvor mye av Petroleumsfondet som kan brukes årlig, uten at realverdien av formuen går ned. Om man, som i regjeringens handlingsregel for bruk av petroleumsinntekter, legger til grunn 4 prosent som et anslag på langsiktig realavkastning, tilsvarer dette om lag 5 prosent av utgiftene på statsbudsjettet for 2003.
Petroleumsfondet er blitt stort også sammenlignet med de største fondene internasjonalt. I figur 9 sammenlignes Petroleumsfondet med det største pensjonsfondet i Amerika og de to største i Europa. Både det største europeiske fondet (ABP fra Nederland) og det største amerikanske fondet (CALPERS fra California) var ved utgangen av 2003 fortsatt større enn Petroleumsfondet, men forskjellen ble mindre i løpet av 2003. På den annen side var Petroleumsfondet omtrent dobbelt så stort som det nest største pensjonsfondet i Europa (PGGM fra Nederland). Sammenlignet med de største kapitalforvalterne i verden er imidlertid Petroleumsfondet ikke blant de største. Noen få forvaltere har en kapital på rundt 1500 milliarder dollar.
Figur 10 viser Petroleumsfondets gjennomsnittlige eierandeler for børsnoterte aksjer i tre geografiske regioner, beregnet som andel av markedsverdien av de selskaper som inngår i FTSE-indeksen i de land der Petroleumsfondet er plassert. Ved utgangen av 2003 var den gjennomsnittlige eierandelen i europeiske selskaper i underkant av 0,5 prosent.
Tabell 4 viser fondets eierandeler i de ulike rentemarkedene i hver av de tre geografiske regionene, regnet som andel av de papirer som inngår i Lehman Global Aggregate-indeksen i de valutaer fondet er plassert i. Av statspapirmarkedene er eierandelen høyest i Europa, der fondet ved utgangen av 2003 eier om lag 0,6 prosent av alle utestående papirer.Andelen i Amerika er 0,4 prosent. Ved utgangen av året var innfasingen av ikke-statsgaranterte rentebærende verdipapirer fullført.
Tabell 4: Petroleumsfondets eierandel i rentemarkedene ved utgangen av årene 1998-2003, i prosent av markedskapitaliseringen i Lehman-indeksene
| |
1998 |
1999 |
2000 |
2001 |
2002 |
2003 |
| Statspapirer |
|
|
|
|
|
|
| Europa |
0,12 |
0,18 |
0,38 |
0,74 |
0,67 |
0,56 |
| Amerika |
0,11 |
0,17 |
0,36 |
0,74 |
0,39 |
0,44 |
| Asia og Oseania |
0,10 |
0,11 |
0,20 |
0,45 |
0,19 |
0,24 |
| Andre offentlige verdipapirer |
|
|
|
|
|
|
| Europa |
- |
- |
- |
- |
0,57 |
0,56 |
| Amerika |
|
|
|
- |
0,29 |
0,29 |
| Asia og Oseania |
- |
- |
- |
- |
0,16 |
0,00 |
| Pantesikrede verdipapirer |
|
|
|
|
|
|
| Europa |
- |
- |
- |
- |
0,45 |
0,56 |
| Amerika |
- |
- |
- |
- |
0,08 |
0,07 |
| Asia og Oseania |
- |
- |
- |
- |
0,00 |
0,00 |
| Selskapspapirer |
|
|
|
|
|
|
| Europa |
- |
- |
- |
- |
0,34 |
0,56 |
| Amerika |
- |
- |
- |
- |
0,25 |
0,46 |
| Asia og Oseania |
|
- |
- |
- |
0,00 |
0,00 |
