Hovedtall 1997-2004
I 2004 var Petroleumsfondets avkastning 8,9 prosent målt i internasjonal valuta. Avkastningen på aksje- og renteporteføljen var henholdsvis 13,0 prosent og 6,1 prosent. Målt i norske kroner var fondets avkastning 3,9 prosent i 2004. Forskjellen mellom avkastning målt i internasjonal valuta og avkastning målt i norske kroner er kursutviklingen på norske kroner, som ikke har noen betyning for Petroleumsfondets langsiktige internasjonale kjøpekraft.
Siden 1997 har den gjennomsnittlige årlige avkastningen vært 5,8 prosent målt i internasjonal valuta. Den akkumulerte avkastningen utgjør 182 milliarder kroner. Etter fradrag for prisstigning og forvaltningskostnader er netto årlig realavkastning 4,0 prosent.
Norges Bank oppnådde i 2004 en meravkastning på 0,53 prosentpoeng sett i forhold til den referanseporteføljen som Finansdepartementet har bestemt. Fra 1998, som var det første hele året med aksjer i Petroleumsfondets portefølje, har gjennomsnittlig årlig meravkastning vært 0,45 prosentpoeng. Dette tilsvarer 14,2 milliarder kroner samlet for hele perioden.
Finansdepartementet har gitt Norges Bank en ramme for å utøve aktiv forvaltning med sikte på å oppnå meravkastning. Siden 1998 har markedsrisikoen på den faktiske porteføljen kun vært marginalt høyere enn markedsrisikoen på referanseporteføljen. Dermed har den aktive forvaltningen skjedd med små kostnader i form av høyere risiko. Gjennom den aktive forvaltningen har Petroleumsfondet hatt noe høyere kostnader enn om porteføljen var forvaltet passivt nær referanseporteføljen. Den reelle verdiskapingen ved aktiv forvaltning, der det er tatt hensyn til utgiftene, er anslått til 0,40 prosentpoeng i årlig gjennomsnitt.
Informasjonsraten er et enkelt mål på dyktighet i kapitalforvaltning. Den kan beregnes som forholdstallet mellom den årlige meravkastningen og den mer-risiko som er tatt i relasjon til referanseporteføljen (relativ volatilitet). Informasjonsraten viser med andre ord hvor høy meravkastning man får igjen for hver risikoenhet. I gjennomsnitt siden 1998 har informasjonsraten vært 1,15.
Markedsverdien av Petroleumsfondet var ved utgangen av 2004 på 1 016 milliarder kroner. I løpet av 2004 fikk fondet tilført 138 milliarder kroner fra Finansdepartementet. Samlet tilførsel siden 1996 har vært 934 milliarder kroner.
Tabell 1: Årlig nominell og reell avkastning målt i fondets valutakurv 1997-2004. Prosent
| |
1997 |
1998 |
1999 |
2000 |
2001 |
2002 |
2003 |
2004 |
1997-2004 |
| Nominell avkastning |
|
|
|
|
|
|
|
|
|
| -på aksjeporteføljen * |
- |
12,86 |
34,81 |
-5,82 |
-14,59 |
-24,37 |
22,83 |
13,00 |
3,64 |
| -på renteporteføljen |
9,07 |
9,31 |
-0,99 |
8,41 |
5,04 |
9,90 |
5,26 |
6,10 |
6,46 |
| -på totalporteføljen |
9,07 |
9,25 |
12,44 |
2,50 |
-2,47 |
-4,74 |
12,59 |
8,94 |
5,76 |
| Prisstigning ** |
1,75 |
0,92 |
1,28 |
2,02 |
1,18 |
1,89 |
1,36 |
2,43 |
1,60 |
| Reell avkastning (geometrisk) |
7,19 |
8,25 |
11,02 |
0,47 |
-3,61 |
-6,51 |
11,08 |
6,35 |
4,09 |
| Forvaltningskostnader*** |
0,04 |
0,06 |
0,09 |
0,11 |
0,07 |
0,09 |
0,10 |
0,11 |
0,08 |
| Netto realavkastning |
7,15 |
8,19 |
10,93 |
0,36 |
-3,68 |
-6,60 |
10,98 |
6,24 |
4,01 |
* Inklusive det særskilte Miljøfondet, som ble opprettet i 2001 og avviklet i 2004.
** Veid gjennomsnitt av konsumprisstigningen i de land som i vedkommende år inngår i fondets referanseportefølje
*** Kostnadene inkluderer honorarer til eksterne forvaltere for oppnådd meravkastning. Kostnadene i 1997 er anslått, men ikke beregnet nøyaktig.
Avkastning 1997-2004
Petroleumsfondets avkastning er vist i tabell 1. Siden 1997 har Petroleumsfondet hatt en gjennomsnittlig årlig nominell avkastning på 5,76 prosent målt i internasjonal valuta. Avkastningen har vært positiv i seks og negativ i to av disse årene. I 1997 var fondet kun investert i rentebærende statspapirer, mens porteføljen siden 1998 har bestått av både aksjer og rentebærende verdipapirer. For årene 1997-2004 har den gjennomsnittlige nominelle årlige avkastningen på aksje- og renteporteføljen vært henholdsvis 3,64 og 6,46 prosent. Realavkastningen er nominell avkastning fratrukket prisstigning. For hele fondet har den årlige realavkastningen siden 1997 vært 4,09 prosent. Forvaltningskostnadene har i gjennomsnitt vært 0,08 prosent av forvaltningskapitalen. Dermed er netto realavkastning fratrukket forvaltningskostnader siden 1997 4,01 prosent. Figur 1 viser utviklingen i gjennomsnittlig årlig netto realavkastning og i realavkastningen uten bidraget fra aktiv forvaltning siden 1997.
Figur 1: Gjennomsnittlig årlig akkumulert netto realavkastning fra 1997. Prosent
Figur 2 viser prosentvis årlig avkastning siden 1998 for aksje- og renteporteføljene målt i fondets valutakurv. I fire av disse årene har det vært positiv avkastning på aksjeporteføljen, mens det har vært positiv avkastning på renteinvesteringene i alle år med unntak for 1999.
Figur 2: Årlig avkastning i aksje- og renteporteføljene målt i fondets valutakurv 1998-2004. Prosent.
Figur 3 viser avkastningen siden 1998 som absolutt beløp, regnet i norske kroner og i fondets valutakurv. Ved utgangen av 2004 var akkumulert avkastning for perioden fra 1997 182 milliarder målt i valutakurven, og 85 milliarder regnet i norske kroner. Når kronen styrker seg i forhold til investeringsvalutaene, blir avkastningen lavere målt i kroner enn i valuta. For de tre årene 2001, 2002 og 2004 samlet bidro en sterkere kronekurs til å redusere fondets verdi med vel 166 milliarder kroner. For hele perioden fra 1998 reduserte en sterkere krone fondets kroneverdi med omlag 101 milliard kroner. Dette har imidlertid ikke betydning for fondets internasjonale kjøpekraft.
Figur 3: Akkumulert avkastning, regnet i milliarder kroner og i fondets valutakurv 1998-2004
Figur 4 viser utviklingen av 100 kroner investert i aksjer og 100 kroner investert i rentebærende verdipapirer ved utgangen av 1997. Verdiene er her målt i fondets valutakurv.
Mens renteporteføljen har hatt en noenlunde jevn avkastning, er svingningene store for aksjeavkastningen. Ved utgangen av 2004 ville aksjeverdien ha vært 128 kroner, det vil si en oppgang på 28 prosent. Verdien på renteinvesteringen ville ha vært 151 kroner, som svarer til en oppgang på 51 prosent. For en kombinert portefølje med samme sammensetning av aksjer og rentebærende verdipapirer som Petroleumsfondet, ville den akkumulerte avkastningen siden 1998 ha vært på 43 prosent.
Figur 4: Indeks for akkumulert avkastning av aktivaklassene i Petroleumsfondet 1998-2004. Fondets valutakurv pr 31.12.97=100
Tilførsler av nye midler 1995-2004
Finansdepartementet tilførte første gang midler til Statens petroleumsfond i mai 1996, etter at statsregnskapet for 1995 viste et overskudd på 2 milliarder kroner. Deretter har det vært overskudd på statsregnskapet hvert år, og det er overført midler til fondet i samsvar med Finansdepartementets anslag for hvor stort overskuddet ville bli. Når det endelige statsregnskapet foreligger noen måneder inn i det påfølgende året, blir neste års tilførsler til fondet justert gjennom korrigering for avviket mellom det som ble tilført i løpet av året, og endelige avsetninger til Petroleumsfondet.
Tabell 2 viser at endelig avsetning i statsregnskapet fra og med 1996 har variert fra om lag 26 milliarder kroner for 1999 til mer enn 250 milliarder for 2001. I 2004 var faktisk tilførsel 138 milliarder kroner. Samlet for årene 1995-2004 er Petroleumsfondet tilført 934 milliarder kroner.
Tabell 2: Tilførsler til Statens petroleumsfond 1995-2004. Millioner kroner
| Regnskapsår |
Faktisk tilførsel i løpet av året* |
Endelig avsetning i statsregnskapet |
Andel av statens oljeinntekter som er overført til fondet. Prosent |
| 1995 |
- |
1 981 |
5 |
| 1996 |
47 476 |
44 213 |
63 |
| 1997 |
60 900 |
64 019 |
71 |
| 1998 |
32 837 |
27 982 |
62 |
| 1999 |
24 423 |
26 133 |
59 |
| 2000 |
149 838 |
150 519 |
94 |
| 2001 |
251 189 |
257 017 |
99 |
| 2002 |
125 354 |
115 828 |
68 |
| 2003 |
103 911 |
110 819 |
64 |
| 2004 |
138 162 |
|
61 ** |
| Sum 1995-2004 |
934 090 |
|
|
* Fratrukket forvaltningsgodtgjøring til Norges Bank
** Foreløpig anslag
Tabellen viser også andelen av statens netto kontantstrøm fra petroleumsvirksomheten som er blitt tilført Petroleumsfondet. I årene 2000 og 2001 ble nesten hele kontantstrømmen tilført fondet, mens i årene 2002-2004 har denne andelen vært på omlag 2/3 av kontantstrømmene.
Norges Banks bidrag til forvaltningsresultatet
Finansdepartementet har definert en referanseportefølje for forvaltningen av Petroleumsfondet. Denne uttrykker den overordnede investeringsstrategien for fondet, og gjør det mulig å måle Norges Banks bidrag som forvalter. Norges Bank kan bidra til forvaltningsresultatet ved å velge en faktisk portefølje som avviker fra referanseporteføljen. Et enkelt mål for Norges Banks bidrag til avkastningen er forskjellen mellom faktisk avkastning og avkastningen på referanseporteføljen. Første linje i tabell 3 viser at meravkastningen hvert år har vært positiv, med et gjennomsnitt på 0,45 prosentpoeng for årene siden 1998. Regnet i beløp utgjorde dette i sum for perioden 14,2 milliarder kroner.
Den andre linjen i tabell 3 viser netto verdiskaping ved aktiv forvaltning. Dette er et utrykk for hvor mye merverdi Norges Bank skaper i forvaltningen sammenlignet med et alternativ der hele porteføljen forvaltes på billigste måte tettest mulig opp mot referanseporteføljen (indeksforvaltning). Ved beregning av netto verdiskaping tas det hensyn til at også ren indeksforvaltning ville ha ført med seg noen transaksjons- og forvaltningskostnader. Det gjøres på den annen side fradrag både for ekstra forvaltningskostnader ved aktiv forvaltning og for inntekter fra utlån av verdipapirer som også ville ha kommet ved passiv forvaltning. I avsnitt 2.2 i beretningsdelen er det gjort nærmere rede for beregningene.
Norges Banks netto bidrag til verdiskapingen ved aktiv forvaltning i 2004 var på 0,49 prosentpoeng. Som gjennomsnitt over perioden 1998-2004 var nettobidraget til meravkastningen på 0,40 prosentpoeng. Regnet i beløp utgjorde dette 12,7 milliarder kroner.
Figur 5: Indeks for akkumulert faktisk avkastning og referanseavkastning (venstre akse), og kvartalsvis meravkastning i prosentpoeng (høyre akse) 1998-2004
Figur 5 viser meravkastning hvert kvartal fra og med 1998. Norges Bank har oppnådd meravkastning i 20 av 28 kvartaler siden Petroleumsfondet første gang plasserte midler i aksjer. Figuren viser også akkumulert faktisk avkastning og akkumulert referanseavkastning. Differansen mellom de to avkastningsseriene akkumuleres for hele perioden til en brutto meravkastning på 4,24 prosentpoeng.
Figur 6: Sammenheng mellom meravkastning og referanseportefølje-avkastning 1998-2004. Prosent
Figur 6 viser sammenhengen mellom meravkastningen for hver måned og avkastningen på referanseporteføljen i samme måned for perioden fra 1998 til 2004. Denne figuren viser ikke noe klart mønster. Den indikerer derfor at den meravkastning som Norges Bank har oppnådd, er uavhengig av avkastningen på den referanseporteføljen som er fastsatt av Finansdepartementet.
For å vurdere kvaliteten av Norges Banks aktive forvaltning, er det i tillegg viktig å vurdere den markedsrisikoen Norges Bank har tatt for å oppnå meravkastningen. Figur 7 viser utviklingen i relativ volatilitet (se ramme i kapittel 5 i beretningsdelen) som faktisk portefølje har hatt i forhold til referanseporteføljen siden 1999.
Tabell 3: Norges Banks bidrag til avkastningen av Petroleumsfondet i hvert av årene 1998-2004 og i gjennomsnitt for de syv årene. Prosentpoeng
| Total |
1998 |
1999 |
2000 |
2001 |
2002 |
2003 |
2004 |
1998-2004 |
| Meravkastning* |
0,20 |
1,25 |
0,28 |
0,15 |
0,25 |
0,59 |
0,53 |
0,45 |
| Verdiskapning ved aktiv forvaltning** |
0,19 |
1,18 |
0,20 |
0,11 |
0,21 |
0,54 |
0,49 |
0,40 |
* I tidligere år er det gjort enkelte justeringer ved beregning av meravkastningen. Dette dreier seg om kostnader ved investering av nye midler, ekstraordinære kostnader ved Finansdepartementets endring i referanseporteføljen og skatt på aksjeutbytte. Disse justeringer er det gjort rede for i tidligere årsberetninger. Fra 1. januar 2004 justerer indeksleverandøren avkastningen på referan-seporteføljen slik at Norges Banks skatteposisjon når det gjelder aksjeutbytte hensyntas. For 2004 er det ikke justert for andre kostnader i forbindelse med innfasing av nye midler og endringer i referanseporteføljen.
** Meravkastning med fradrag for aktive forvaltningskostnader og utlånsinntekter, men med tillegg for estimerte transaksjonskostnader som følger av vanlig indeksering og innfasing av nye midler, se side 14. Estimatet for innfasing av nye midler tar ikke hensyn til eventuell markedspåvirkning.
I figuren er det brukt to ulike risikomål. Forventet relativ volatilitet beregnes på forhånd, på grunnlag av volatiliteten i markedene noen år bakover i tid. Dette risikomålet viser forholdsvis små endringer over tid, og har hele tiden ligget godt under den øvre grensen på 1,5 prosentpoeng som Finansdepartementet har satt for risikotakingen i Norges Banks forvaltning. Faktisk relativ volatilitet er beregnet i ettertid ut fra hvor mye den faktiske differanseavkastningen har variert i siste tolvmånedersperiode. De to målene viser svært forskjellig nivå på risikotakingen i 2000, da aksjemarkedene svingte mye. Men de fire siste årene viser målene om lag samme grad av risikotaking.
Informasjonsraten er et enkelt mål på dyktighet i kapitalforvaltning. Den kan beregnes som forholdstallet mellom årlig brutto meravkastning og markedsrisiko målt ved relativ volatilitet. Informasjonsraten viser med andre ord hvor høy meravkastning man får igjen for hver risikoenhet. For perioden 1998-2004 har Petroleumsfondet hatt en gjennomsnittlig informasjonsrate på 1,15. I en egen temaartikkel i årsberetningen fra 2003 gis det en detaljert gjennomgang av resultatene fra aktiv forvaltning i denne perioden.
Figur 7: Forventet og faktisk relativ volatilitet målt ved utgangen av hver måned 1999-2004. Prosentpoeng
Tabell 4 viser en historisk oversikt over informasjonsraten for samlet portefølje og fordelt på aktivaklasser.
Tabell 4: Informasjonsrater
| Periode |
Petroleumsfondet |
Aksjer |
Renter |
| 2004 |
2,19 |
1,39 |
3,80 |
| Siden 2002 (3 år) |
1,78 |
0,91 |
3,55 |
| Siden 1999 (6 år) |
1,27 |
1,05 |
1,86 |
Figur 8 illustrerer hvor mye av den samlede avkastningen siden 1998 som skyldes bidraget fra aktiv forvaltning (meravkastningen). Bidraget er 9,4 prosent av samlet avkastning. Figuren illustrer også hvor mye av den samlede risikoen som kan tilskrives den aktive forvaltningen. Andelen er 0,7 prosent, det vil si at den aktive forvaltningen i svært liten grad har hatt en kostnad i form av økt total risiko.
Figur 8: Meravkastning og referanseporteføljens avkastning og risikobidraget fra aktiv forvaltning
Intern og ekstern forvaltning
Figur 9 viser noen nøkkeltall om forholdet mellom intern og ekstern forvaltning av Petroleumsfondet i de to siste årene. Som gjennomsnitt for 2004 ble om lag 78 prosent av fondet forvaltet internt i Norges Bank. Kostnadene ved den interne forvaltningen utgjorde om lag 38 prosent av de samlede forvaltningskostnadene. Den interne forvaltningen stod for om lag 37 prosent av den samlede risikoen knyttet til aktiv forvaltning. Det finnes ingen absolutt korrekt måte å beregne fordelingen av aktiv risiko på. Fordelingen i figuren bygger på en summering av risikoen målt ved 'Value at Risk' i interne og eksterne mandater, uten hensyn til korrelasjon mellom de ulike mandatene.
Figur 9: Fordeling av portefølje, forvaltningskostnader og aktiv risiko mellom intern og ekstern forvaltning 2003-2004. Prosent
Andelen av ekstern forvaltning har gått litt ned i volum fra 2003 til 2004, mens eksternforvaltningen står for en noe høyere andel av den samlede risiko enn i 2003. Den eksterne forvaltningen er dyrere enn den interne. Noe av forklaringen er at aktiv forvaltning er klart dyrere enn indeksforvaltning. En annen viktig forklaring er at stordriftsfordeler tilsier at intern forvaltning av store porteføljer kan være billigere enn å kjøpe forvaltningstjenester i markedet. Norges Banks strategi er å la eksterne forvaltere med spesialisert kompetanse stå for mye av den samlede aktive risikotakingen, mens banken gjennom sin internforvaltning prøver å utnytte de stordriftsfordeler som følger av fondets størrelse, og i tillegg drive aktiv forvaltning på enkelte områder.
Figur 10: Eksterne forvaltere og antall eksterne forvaltningsmandater
Figur 10 viser at tallet på eksterne mandater har økt betydelig i løpet av 2004. Ved utgangen av 2004 hadde 35 ulike eksterne forvaltere til sammen 65 ulike mandater.
Tabell 5: Petroleumsfondets eierandel i rentemarkedene ved utgangen av årene 1998-2004, i prosent av markedskapitaliseringen i Lehman-indeksene
| |
1998 |
1999 |
2000 |
2001 |
2002 |
2003 |
2004 |
| Statspapirer |
| Europa |
0,12 |
0,18 |
0,38 |
0,74 |
0,67 |
0,56 |
0,64 |
| Amerika |
0,11 |
0,17 |
0,36 |
0,74 |
0,39 |
0,44 |
0,57 |
| Asia og Oseania |
0,10 |
0,11 |
0,20 |
0,45 |
0,19 |
0,24 |
0,30 |
| Andre offentlige verdipapirer |
| Europa |
- |
- |
- |
- |
0,57 |
0,56 |
0,64 |
| Amerika |
|
|
|
- |
0,29 |
0,29 |
0,38 |
| Asia og Oseania |
- |
- |
- |
- |
0,16 |
0,00 |
0,00 |
| Pantesikrede verdipapirer |
| Europa |
- |
- |
- |
- |
0,45 |
0,56 |
0,63 |
| Amerika |
- |
- |
- |
- |
0,08 |
0,07 |
0,10 |
| Asia og Oseania |
- |
- |
- |
- |
0,00 |
0,00 |
0,00 |
| Selskapspapirer |
| Europa |
- |
- |
- |
- |
0,34 |
0,56 |
0,64 |
| Amerika |
- |
- |
- |
- |
0,25 |
0,46 |
0,59 |
| Asia og Oseania |
|
- |
- |
- |
0,00 |
0,00 |
0,00 |
Størrelsen av Petroleumsfondet i et internasjonalt perspektiv
Ved utgangen av 2004 var markedsverdien av Petroleumsfondets internasjonale portefølje 1016 milliarder kroner. Siden dette er en formue, blir det misvisende å sammenligne størrelsen med for eksempel årlige statsutgifter eller årlig verdiskaping i Norge. Man kan imidlertid se på hvor mye av Petroleumsfondet som kan brukes årlig, uten at realverdien av formuen går ned. Om man, som i regjeringens handlingsregel for bruk av petroleumsinntekter, legger til grunn 4 prosent som et anslag på langsiktig realavkastning, tilsvarer dette om lag 6,6 prosent av utgiftene på statsbudsjettet for 2004.
Figur 11: Størrelsen på store internasjonale fond 2004
Kilde: Fondenes nettsteder og Norges Bank
Petroleumsfondet er blitt et stort fond også sammenlignet med de største fondene internasjonalt. I figur 11 sammenlignes Petroleumsfondet med det største pensjonsfondet i Amerika, de to største fondene i Europa og med samlet forvaltningskapital for de svenske AP-fondene. Det største europeiske fondet (ABP fra Nederland) var i 2004 fortsatt større enn Petroleumsfondet, mens det største amerikanske fondet (CalPERS fra California) var om lag like stort. Sammenlignet med de største kapitalforvalterne i verden er imidlertid Petroleumsfondet ikke blant de største. Noen få forvaltere har en kapital på over 1000 milliarder dollar.
Figur 12 viser Petroleumsfondets gjennomsnittlige eierandeler for børsnoterte aksjer i tre geografiske regioner, beregnet som andel av markedsverdien av de selskaper som inngår i FTSE-indeksen i de land der Petroleumsfondet er plassert. Ved utgangen av 2004 var den gjennomsnittlige eierandelen i europeiske selskaper i underkant av 0,5 prosent.
Tabell 5 viser fondets eierandeler i de ulike rentemarkedene i hver av de tre geografiske regionene, regnet som andel av de papirer som inngår i Lehman Global Aggregate-indeksen i de valutaer fondet er plassert i. Av statspapirmarkedene er eierandelen høyest i Europa, der fondet ved utgangen av 2004 eier om lag 0,64 prosent av alle utestående papirer. Andelen i Amerika er 0,57 prosent.
Figur 12: Petroleumsfondets eierandeler i aksjemarkedene, som prosent av markedskapitaliseringen i FTSE-indeksene
Kilde: FTSE og Norges Bank
