Statens pensjonsfond ble etablert 1. januar 2006 med utgangspunkt i Statens petroleumsfond og Folketrygdfondet. Fondet består av to deler; «Statens pensjonsfond utland» og «Statens pensjonsfond Norge».

Pensjonsfondet forvaltes av Finansdepartementet, som har delegert den operative forvaltningen til Norges Bank (Statens pensjonsfond utland) og Folketrygdfondet (Statens pensjonsfond Norge). Etableringen av Pensjonsfondet innebar ingen endring i den administrative virksomhet som utøves i Norges Bank og Folketrygdfondet. Statens pensjonsfond har ikke eget styre eller administrasjon.

Statens pensjonsfond utland

I likhet med Petroleumsfondet skal Statens pensjonsfond utland være en buffer mot svingende inntekter fra petroleumssektoren. Fondet bidrar til å skjerme finanspolitikken og pengepolitikken fra til dels betydelige variasjoner i oljeprisen og produksjonsvolumet.

Fondet er statens instrument for å flytte formue fra olje- og gassreserver til en bred portefølje av internasjonale verdipapirer. Det gir en bedre balanse mellom forventet avkastning og forventet risiko i den samlede formuesforvaltningen.

Fondet gjør det mulig å skille anvendelsen av oljeinntektene fra opptjeningen av dem. Dermed kan man unngå brå skift i næringsstrukturen, slik som man har sett i mange andre land med store ressursinntekter, og bidra til at man på lang sikt har et bærekraftig næringsliv.

Fondet bidrar til balanse ved å fordele petroleumsformuen mellom generasjoner. Selv om oljeformuen reduseres, vil avkastningen fra de investerte midlene kunne være til glede for mange generasjoner fremover.

Fondet har plassert midlene i utenlandske finansobjekter (aksjer, obligasjoner, pengemarkedsplasseringer og derivater). NBIM forvalter kapitalen dels internt av egne porteføljeforvaltere og dels ved kjøp av eksterne forvaltningstjenester.