Norges Bank har som mål å fremme økonomisk stabilitet i Norge. Banken har utøvende og rådgivende oppgaver innenfor pengepolitikken og skal bidra til robuste og effektive betalingssystemer og finansmarkeder. Norges Bank forvalter landets valutareserver og Statens pensjonsfond utland (SPU).

Mandat

Sentralbankloven av 1985 regulerer bankens virksomhet. Loven slår fast at Norges Bank skal være et utøvende og rådgivende organ for penge-, kreditt- og valutapolitikken. Banken skal utstede pengesedler og mynter, fremme et effektivt betalingssystem innenlands og overfor utlandet og overvåke penge-, kreditt- og valutamarkedene. Loven gir banken adgang til å sette i verk tiltak som er vanlige eller naturlige for en sentralbank.

• Sentralbankloven

Regjeringen har fastsatt et inflasjonsmål for pengepolitikken gjennom en forskrift til sentralbankloven.

• Forskrift om pengepolitikken

Bankens oppgave å forvalte Statens pensjonsfond utland er regulert gjennom en forskrift til lov om Statens pensjonsfond og i en egen forvaltningsavtale med Finansdepartementet.

• Forskrift om forvaltning av Statens pensjonsfond utland

Hovedstyret leder bankens utøvende og rådgivende virksomhet. Sentralbanksjefen og visesentralbanksjefen er henholdsvis leder og nestleder i hovedstyret. Sentralbanksjefen forestår bankens daglige ledelse og representerer banken utad. Representantskapet fører tilsyn med at reglene for bankens virksomhet blir fulgt og vedtar bankens budsjett.

Kjerneoppgavene

Klart definerte kjerneoppgaver er utgangspunktet for organiseringen av Norges Bank.

Norges Bank skal:

• Fremme prisstabilitet gjennom pengepolitikken.
• Fremme finansiell stabilitet og medvirke til robuste og effektive finansielle infrastrukturer og betalingssystemer.
• Drive en effektiv og tillitvekkende porteføljestyring av Statens pensjonsfond utland, bankens egne valutareserver og Statens petroleumsforsikringsfond.

Utviklingen i ressursbruken

Konsentrasjon om disse tre kjerneoppgavene har vært styrende for utviklingen av banken. Ved etablering av aksjeselskap, utkontraktering, avvikling av oppgaver og generell effektivisering er antall fast ansatte redusert fra 1 150 i 1998 til 549 ved utgangen av 2008. Samtidig har antall ansatte i kapitalforvaltningen økt fra om lag 40 til nesten 220. Netto ressursbruk er i perioden reelt sett, målt mot prisindeks for offentlige utgifter, redusert med 35
prosent. Omstillingskostnader er da holdt utenfor.

Kostnadene  ved forvaltning av Statens pensjonsfond utland blir dekket gjennom inntekter fra Finansdepartementet. Norges Bank skal fremstå som en slank og effektiv kompetansebedrift med sterk konsentrasjon om kjerneoppgavene. Målet er at ressursbruken i organisasjonen skal være i tråd med beste praksis for sentralbanker innen 2010. Omstillingene har ført til at banken har blitt en mer utpreget kunnskapsorganisasjon.

Figuren gir en oversikt over kostnads- og bemanningsutviklingen.

Omstillingene har konsekvenser for mange ansatte. Norges Bank bruker personalpolitiske ordninger for å lette tilpasningene. Dette omfatter sluttvederlag, utdanningsstipend med avtale om avgang, ventelønn eller førtidspensjoner. I 2008 fikk fire medarbeidere godkjent søknad om avgang med bruk av personalpolitiske virkemiddel. Siden 1999 og frem til utgangen av 2008 er det inngått i alt 338 avtaler om avgang (dette inkluderer fem førtidspensjoner innvilget før 1999). Av disse er 212 avtaler avsluttet ved utgangen av 2008, og 11 avtaler vil starte opp i perioden 2009–2011.

Oversikt over omstillinger:

• Norges Bank Investment Management (NBIM) er bygget opp fra om lag 40 ansatte i 1998 til nesten 220 i 2008.
• Den Kongelige Mynt etablert som eget selskap i 2001 og solgt i 2003.
• Kontanthåndteringen ble skilt ut i eget selskap (NOKAS) i 2001. Norges Bank eide 33,5 prosent av aksjene til 2006, da de ble solgt.
• Konsentrasjon om grossistrollen og færre depot i kontanthåndteringen.
• Driften av oppgjørssystemet til Norges Bank ble utkontraktert i 2003.
• Produksjon av en rekke banktjenester for offentlige virksomheter og egne ansatte ble avviklet i 2004.
• Seddelproduksjonen ble avviklet i 2007. De første kjøp av sedler fra utlandet ble gjort i 2008.
• Statistikkvirksomheten i Norges Bank overført til Statistisk sentralbyrå (SSB) i to omganger, sist fra årsskiftet 2006/2007.
• Bankens sentrale IT-driftsfunksjon ble utkontraktert i 2008.
• Dimensjonering av stabs- og støttefunksjoner tilpasset «nye» Norges Bank innen 2010.
  

Områdene som grunnenhet

Bankens virksomhet er bygget opp rundt de tre kjerneområdene Norges Bank Pengepolitikk (PPO), Norges Bank Finansiell stabilitet (FST) og Norges Bank Investment Management (NBIM). I tillegg er det ett område som utfører stabs- og støttetjenester.

Inndelinga i få, men relativt store enheter, gir et passende kontrollspenn for sentralbankledelsen. Virksomhetsområdene har klart definerte grenseflater til de andre enhetene, og de har for tiden fra vel 80 til nesten 220 ansatte.

(Klikk på bildet for større versjon av organisasjonskartet)

Stor grad av delegering

Hovedstyret har delegert mye av den operative driften til sentralbanksjefen, som igjen i stor grad har delegert denne videre til områdene.  Sentralbanksjefen har egenkompetanse etter paragraf 5, siste ledd, i loven til å lede «bankens administrasjon og gjennomføringen av vedtakene».

Innenfor årlige rammer for årsverk og budsjett har områdene stor frihet i personaladministrasjon og disponering av budsjetter. Det blir fastsatt retningsgivende rammer for antall årsverk for en treårsperiode for det meste av virksomheten.

Lønssystemet er i endring med vekt på innsats og resultat i lederstillinger og for akademikere. Innenfor Norges Bank Investment Management (NBIM) brukes i stor grad resultatlønn.

Styring og oppfølging

Linjestyring er hovedprinsippet for styring i Norges Bank. Dette gir en oversiktlig organisasjon med klare ansvarslinjer. Områdene utarbeider årlig handlingsplaner for aktiviteter, med tilhørende resultatmål som blir godkjent av sentralbanksjefen. Gjennom året følger sentralbanksjefen opp resultatene til det enkelte område med en medarbeider-/ lønnssamtale om våren og en oppfølgingssamtale om høsten. Gjennom året er det oppfølgingssamtaler mellom sentralbanksjefen/visesentralbanksjefen og hver enkelt områdedirektør ca. hver tredje uke.

Alle ledere har klart definert ansvar i samsvar med organisering av virksomheten og prinsippet for linjestyring. Lederne blir hvert år vurdert av sine over- og underordnede. Vurderingskriteriene er retning, handlekraft, væremåte og faglig kvalitet.

Verdigrunnlag

Norges Bank skal være veldrevet og arbeide målrettet i størst mulig samsvar med beste internasjonale praksis. Banken skal vise vilje og evne til endring og ha tillit i omverdenen. Norges Bank skal være nøktern i ressursbruken. For å nå dette skal alle ansatte

• oppnå resultater
• være engasjerte
• opptre med stor grad av etisk bevissthet
• søke høy faglig standard og integritet.