Årstalen er sentralbanksjefens årlige tale til medlemmene av Norges Banks representantskap og en rekke inviterte gjester. Talen har tradisjon tilbake til 1922. Sentralbanksjefens årstale når i våre dager ut til allmennheten i langt større grad enn i tidligere tider: den videooverføres på bankens internettsider idet den holdes og får alltid bred medieomtale.

Tittel og innhold

Talens tittel har siden Hermod Skånlands første årstale i 1986 vært "Økonomiske perspektiver". Mens de foregående sentralbanksjefer stort sett hadde snakket om, og brukt tittelen "den økonomiske situasjon", ble vekten fra 1986 lagt mer på å kunne ta opp et bredere spekter av temaer med betydning for økonomiske veivalg.

Hvem inviteres?

Nærmere 350 personer inviteres. Vanligvis er 260-300 gjester til stede under talen. Gjestene representerer ulike institusjoner og virksomheter i samfunnet: fra det politiske liv (Stortingets president/visepresident og finanskomité, en del komitéledere, partienes parlamentariske ledere, regjeringen), forvaltningen, domstolene, akademia, arbeids- og organisasjonslivet, finansiell sektor, næringslivets bransjeorganisasjoner og større enkeltbedrifter og kulturlivet. Over tid har det funnet sted en utvidelse både i antall og bredde, slik at salen ikke lenger er så dominert av representanter for politikk og finans som før.

Etter talen arrangeres det en buffet på Grand Hotel for alle de inviterte gjestene. Det er knyttet interesse til både bordplassering og meny, men dette offentliggjøres ikke i forkant av arrangementet. Meny og bordplassering fra de siste årene finner du her:

• Meny og bordplassering 2010
• Meny og bordplassering 2009
• Meny og bordplassering 2008 (pdf)
• Meny og bordplassering 2007 (pdf)
• Meny og bordplassering 2006 (pdf)

Kjønnsfordelingen

Det tas ikke spesielle hensyn til kjønnsfordelingen. Dermed vil kvinneandelen gjenspeile utviklingen i likestillingen blant ledere i samfunnet. I 1992 viste bordplasseringen ved middagen at det var 219 menn og 42 kvinner (16 % kvinneandel). I 2002 var kvinneandelen 20 %,  i 2005, 2006 og 2007 var andelen 25 %, i 2008 og 2009 var det 27 %. I 2010 var den 32 %. 

Møtedatoen

Representantskapets årsmøte har siden 1986 for det meste funnet sted tredje torsdag i februar, men av og til en uke før eller senere. Tidligere var møtene lagt til mandager, med unntak av 1924 og 1929 (tirsdager), 1932 (onsdag) og 1980 (torsdag). I mellomkrigstiden og det meste av 1950-tallet var møtene for det meste på tredje mandag i februar, i tiden etter krigen fram til 1951 og på 1960-tallet var det en uke tidligere. På 1970-tallet og første del av 1980-tallet brukte man som regel fjerde mandag i februar.

• Datoer for årsmøter / årstaler

Avlysinger av talen

I 1929 var N. Rygg syk og foredraget ble ikke fremført på møtet 19. februar, men ble trykt i beretningen. Under krigen var det opphold i talene, men tradisjonen ble videreført på første årsmøte etter frigjøringen, 11. februar 1946.

Opprinnelsen

Norges Bank hadde eksistert i 106 år før det ble holdt en formell tale av den karakter vi i dag tenker på som "sentralbanksjefens årstale". Bankens beretninger fram til 1887 var generelt lite uttømmende. Senere begynte banken å gi korte kommentarer til de forskjellige deler av sin virksomhet. Fra 1911 ble det vanlig at direksjonens beretning inneholdt korte orienteringer om pengemarkedet og generelle økonomiske forhold.¹

Endringer med Nicolai Rygg

Nicolai Rygg tiltrådte som direksjonens formann 1. november 1920, og i beretningen for 1920 er for første gang prisbevegelsen prinsipielt behandlet i en beretning fra Norges Bank.² Bankens årsberetninger ble fra nå av etter hvert vesentlig utvidet. Om sjefdirektørens rolle i representantskapets møter skriver Rygg selv i "Norges Banks historie" at "Fra 1920 ble det fast praksis at det av sjefdirektøren eller nestformannen ble gitt en oversikt over den økonomiske og finansielle utvikling og over viktigere emner Direksjonen hadde til behandling."³ Vi kan anta at dette både gjaldt på de regelmessige kvartalsvise møtene i representantskapet, og vel også i en eller annen form allerede på årsmøtet i 1921.

Den første dokumenterbare årstalen: 1922

Den første årstalen vi kan dokumentere, er imidlertid fra 20. februar 1922, holdt på et fellesmøte med representantskapet, direksjonen og representanter for bankens avdelinger. Denne talen, av ca. tre kvarters varighet, er gjengitt i sin helhet i bankens beretning for 1921. De gode år var omme, det var deflasjon og krise både i næringsliv og for banker, og pågangen etter hjelp fra Norges Bank var stor. Mye av talen ble da også viet vurderinger bak bankens støttelån. Rygg appellerte samtidig til måtehold i utbytteutdeling og kritiserte skarpt bedriftsledere med "vidtdreven omhu for egne interesser" og "sorgløshet for bedriftens tarv". Han påpekte på den annen side behov for effektivisering og lønnsnedgang for arbeidere så vel som funksjonærer av høyere og lavere grad for å få bedriftene på fote. Noen slående tittel hadde årstalene ikke, fram til midt i 50-årene er de bare betegnet "tale til Norges Banks Representantskap".

Det første årsmøtet med eksternt inviterte gjester: 1924

Beretningen for 1923 gjengir årstalen med denne innledningen: "I fællesmøte i Norges Bank den 19. februar 1924 mellem medlemmer av bankens repræsentantskap og repræsentanter for avdelingsstyrerne, til hvilket møte Stortingets præsidenter, Statministeren og repræsentanter for Finansdepartementet, Den norske Bankforening og Centralforeningen for Norges Sparebanker var indbudt". Året etter nevnes ikke deltakerne, mens en fotnote i 1925-beretningen spesifiserer at til årsmøtet 15. februar 1926 var de ovennevnte samt finanskomiteens formann og representanter for Bank- og Sparebankinspeksjonen invitert. Senere er det ikke nevnt noe om hvem som var invitert.

Senere utvikling

Etter krigen ble opplegget rundt talene etter hvert utvidet, dels med hensyn til antall gjester, dels med det tekniske opplegget. Erik Brofoss tok i bruk tittelen "Den økonomiske situasjon" i 1957 og i 1963 introduserte han figurer til illustrasjon av momenter i talen. Medieinteressen har alltid vært høy for dette arrangementet. Da Hermod Skånland holdt sin første tale i 1986, påpekte han "at Norges Bank har en særlig oppgave i å peke på forutsetningene for en varig balanse, og at årstalen er en spesielt egnet anledning til å gjøre det." Dette gjelder fortsatt, på samme måte som tittelen "Økonomiske perspektiver" heller ikke er endret.

 

Fotnoter

¹NOU 1983:39 Lov om Norges Bank og pengevesenet, s. 379

²Gunnar Jahn, Alf Eriksen og Preben Munthe: "Norges Bank gjennom 150 år", Oslo 1966, s. 218

³Nicolai Rygg: "Norges Banks historie. Annen del", Oslo 1954, s. 122